TRADISJONELL KALKMALING

VELG RIKTIG KALKMALING
Velg en kalkmaling som kan benyttes i antikvarisk øyemed. Undersøk for eksempel med Riksantikvaren, byantikvar eller fylkeskommunens kulturminneavdeling. Produsenter har ofte også antikvariske referanseprosjekter. Det finnes et økende antall leverandører av såkalt kalkmaling som inneholder en rekke moderne tilsetningsstoffer for å kunne benyttes på flere typer overflater. Flere av disse typene maling  har ikke de samme egenskapene som tradisjonell kalkmaling.

Ekte kalkmaling kan kun benyttes på kalkpussede og tidligere kalkmalte overflater innvendig og utvendig - de kan også i enkelte tilfeller benyttes på kc-pusset overflate  (kalk/cement) med en høy andel av kalk - i slike tilfeller bør du sjekke ut med malingsleverandøren om ekte kalkmaling kan benyttes.

FARGEVALG
Uten tilsatte pigmenter er kalk hvit – og ulike forekomster av kalkstein gir ulike hvite nyanser. Det går fint an å bruke kalken som den er, men uten tilsatte pigmenter kalles det gjerne å kalke i stedet for å male. Tenk på hvite murkirker eller peiser i eldre hus, de er kalket med upigmentert, våtlesket kalk.

På grunn av kalkens alkaliske egenskaper egner ikke alle pigmenter seg til kalkmaling, kun såkalte "kalkekte" pigmenter kan brukes. De må også være lysekte, det vil si at de ikke endres når de utsettes for sollys. Jordfargene oker, umbra og sienna, samt jernoksidfarger egner seg godt, og har lange tradisjoner bakover i tid. Fargespekteret går mye i gule, røde og brune og grå toner, mens grønt og blått har vært mindre vanlig. Det er begrenset hvor store mengder pigment som kan tilsettes, kalk tar ikke opp så mye farge, derfor er fargeskalaen ganske dus. Blir kalkmaling overpigmentert, vil overflødig farge smitte av.

Bildene under er gode eksempler på utseendet til tradisjonell kalkmaling, en levende flate med tydelige fargesjatteringer - disse vil endre seg over tid avhengig av blandingsforhold og pigmentbruk.  Gamletrehus.no har i samarbeide med Weber Saint-Gobain utviklet et fargekart for kalkmaling - alle farger brekkes på vårt eget verksted.

SE VÅRT FARGEKART - TRADISJONELL KALKMALING


Bildet over til venstre: Gamletrehus.no har utviklet et eget fargekart for kalkmaling. Den naturlig hvite
malingen tilsettes kalkekte pigmenter i ulike blandingsforhold. Foto: Gamletrehus.no Til høyre: Kalkmalte
fasader får et karakterisk, matt utseende og et flammete fargespill. Fra Fredriksvern verft i Stavern.
Foto: Gamletrehus.no

Å MALE MED EKTE KALKMALING

SIKKERHET

• Kalk er etsende, bruk derfor hansker og vernebriller for å beskytte hud og øyne.  Skulle uhellet være ute, er det lurt å ha et øyebad i beredskap.
  
  
• Søler du kalkmaling på vinduer, må dette tørkes av. Kalkens etsende egenskaper kan skade glasset. Av samme grunn bør ikke kalkprodukter oppbevares i glassemballasje.

FORARBEID PÅ NY KALKPUSS

• Det tar 3 til 4 uker før pussen har herdet nok til å kunne males. Spraying med kullsyreholdig vann kan forkorte herdetiden betydelig.
  
  
• Bruk kanten på en kort bordbit eller en  bred sparkel  med avrundede hjørner for å fjerne pusstenk og løse sandkorn. Børst over med børste. Vær forsiktig, ikke bruk skarpt verktøy som gir riper i pussen. Vask fasaden med vann eller fjern støv med trykkluft.

FORARBEID PÅ TIDLIGERE KALKMALTE FLATER

• Start med å fjerne eventuell løs maling med bred sparkel og børste. Vask fasaden med vann.

• Er det brukt andre typer maling, må disse fjernes helt før det kan males med kalkmaling. Er det tidligere brukt linoljemaling på muren, har oljen penetrert inn i pussen, og da må hele det ytterste pusslaget fornyes før kalkmaling kan påføres.

• Er muren reparert, slik at det både er malt og umalt puss, anbefales det et strøk med flekkmaling av de umalte delene før hele overflaten males.

MALETIPS

• Til kalkmaling brukes en stor pensel, gjerne med naturbust. En tradisjonell kalkkvast er rektangulær og har ganske langt skaft for å gi god rekkevidde. Plafondpensler kan også brukes. De bør være splittede i tuppen, for å kunne holde på mye farge.  I tillegg kan en radiatorpensel være nyttig for å male der den store kosten ikke kommer til.

• Penslene rengjøres med vann, eller vann tilsatt en svak eddikoppløsning. Pensler og koster kan stå i et vann- eller vann / eddikbad over natten, skylles av før man slår ut vannet av penselen når man skal i gang med malejobben igjen.

• Som grunning benyttes kalkvann eller vanlig vann, følg produsentens anvisninger. Bruk kost eller en sprayflaske. Overflaten skal være matt og jevnt sugende når malingen påføres. Kalkvann kan kjøpes ferdig, eller man kan lage det selv. Se hvordan lenger ned i artikkelen.

• Mal vått i vått, og stryk penselen på kryss og tvers eller i sirkler – såkalt villstryking. Påfør tynne lag maling, det skal ikke renne. Synlige penselspor tyder på for tørt underlag eller for tykk påføring av maling. Avslutt aldri arbeidet midt på en flate, planlegg slik at du kommer til en naturlig stopp i fasaden før det tas pauser. Bruk ganske korte drag med penselen.

• Under malingsarbeidet kan det oppstå ujevnheter i farge, ringer etc i overflaten. Dette kommer som regel av at all fukten i malingen ikke har tørket. Fargen pleier å jevne seg ut når den er gjennomtørr, men kalkmaling vil alltid ha nyanseforskjeller og et fargespill. Blir det for ujevnt, må det males med flere strøk.

• Kalk og eventuelle pigmenter er tyngre enn vann, og synker raskt til bunns i spannet.  Før oppstart må malingen røres om grundig, bruk gjerne drill og murvisp, dette er tungt arbeid å gjøre manuelt. Under arbeidet må malingen røres om ofte, ha en rørepinne i spannet mens du jobber og rør med jevne mellomrom.

• Tørketiden er ca et døgn. Mal antall strøk etter produsentens anvisning. Dette kan variere fra to til sju. Noen produsenter anbefaler at man dusjer over flaten med vann daglig i tre døgn etter siste malingsstrøk for at det skal bli sterkere og mer holdbart, andre produsenter anbefaler å forsegle fasaden med kalkvann et døgn etter siste malingsstrøk ved hjelp av kost eller sprayflaske.

• For forbruk av maling, se produsentens anvisninger. 1 liter tradisjonell kalkmelk kalkuleres å dekke 1 m2 pr strøk.

• Det ideelle været for påføring av kalkmaling på fasader er oppholdsvær med høy luftfuktighet, opp mot 70 %. Det må ikke være fare for nattefrost. Det er ikke heldig å male i direkte sollys.

Bildet over: Kalkmaling påføres i tynne strøk med villstryking, penseldrag på kryss
og tvers eller i sirkel. En tradisjonell kalkkvast har en stor overflate med splittede tupper
i busten, noe som gjør at den tar opp mye maling. Foto: Gamletrehus.no

HVORDAN LAGE KALKVANN OG TRADISJONELL KALKMELK / HVITTEMELK
For den som har litt tålmodighet og vil gjøre ting fra bunnen av, er det ikke vanskelig å lage kalkvann og kalkmelk (den tradisjonelle kalkfargen) selv. Disse oppskriftene har kulekalk som hovedingrediens. Kulekalk er våtlesket kalk som er lagret i minimum to år. Under lagringen siver overflødig vann ut og findeler samtidig kalkpartiklene. Kulekalk har konsistens som en ganske flytende deig, eller «en fuldkommen flydende velling», som det står i en gammel lærebok i byggfag.

KALKVANN
Kalkvann brukes som grunning før første strøk med kalkmaling og til å forsegle det siste strøket. Kalkvann er også en ingrediens i kalkmelk, og kan brukes til å lage fargepasta ved pigmentering av kalk. Kalkvann kan tilsettes samme pigmenter som malingen, slik at også grunningen får en farge, eller den kan brukes som en lasur i stedet for kalkmelk eller maling.

• Bland kulekalk og vann i forholdet 1:10, målt i volum, ikke vekt. Rør godt om, gjerne med rørepinne montert på drill. Blandingen ser ut som, og får omtrent samme konsistens som lettmelk.  Stikk neglen på en finger nedi blandingen og løft den fort opp igjen. Blir det et hvitt kalklag på neglen, er blandingen for sterk og trenger mer vann.

• Dekk til og la dette stå 1-2 døgn. Den klare væsken som legger seg øverst, er kalkvann. Øs forsiktig opp dette, pass på at ingenting av bunnfallet følger med. Vannet skal være helt gjennomsiktig. Kalken som ligger igjen i bunnen kan brukes til å lage nytt kalkvann opp til fem ganger til.

• Kalkvann må oppbevares i tett spann, det oppstår raskt et tynt lag kalkkrystaller på overflaten når kalkvann utsettes for luft.

Bildet over: Vi bruker den såkalte negletesten når vi lager kalkvann: Dypp en negl
ned i oppløsningen av kulekalk og vann. Legger det seg et hvitt kalklag på neglen
som vist å bildet, er oppløsningen for sterk og trenger mer vann. Foto: Gamletrehus.no

KALKMELK / HVITTEKALK
Hvitkalkede fasader er i Norge særlig kjent fra kirker. Kirkene ble også kalket innvendig. I vanlige bolighus ble murte peiser og innvendige pipeløp hvitkalket, og det var mange steder vanlig å kalke fjøset en gang i året. Det finnes også beskrivelser av kalking av treverk, da særlig i uthus. Det er beskrevet at kalkmelk fester bedre på treverk hvis den tilsettes kumelk.

• Bland kulekalk og kalkvann i forholdet 1:5-6, målt i volum, ikke vekt. Rør godt rundt. La blandingen stå i et til to døgn, bruk en beholder med tett lokk så kalken ikke begynner å herde. Rør rundt, og blandingen er klar til kalking. Kalkmelk påføres på samme måte som kalkmaling, se beskrivelse over.

Bildet over: Kalkmelk er den tradisjonelle overflatebehandlingen for pusset mur. Her
må det opp mot sju strøk til for å få en dekkende overflate. Moderne kalkmaling er ofte
tilsett noe dolomitt, og har bedre dekkevne slik at to til tre strøk er tilstrekkelig.
Foto: Gamletrehus.no

PIGMENTERING AV KALKMALING, KALKVANN OG KALKMELK

• Det må kun brukes kalkekte pigmenter, som jernoksidfarger, umbrafarger og okerfarger.
  
  
• Bland pigment og kalkvann i vektforhold 1:1. Sett på lokk, og la stå et døgn.
  
  
• Rør godt før pastaen tilsettes i kalkmelk eller kalkmaling.
  
  
• Merk at det ikke kan tilføres for mye pigment, da vil fargen smitte av. Man får derfor ikke veldig mørke farger av kalkmaling. Ca 10 % av volum er maks pigmentering.

KALK PIGMENTERT MED JERNVITRIOL
Utover tradisjonelle pigmenter har jernvitriol, som er et sulfat, blitt benyttet som farge og forsterkning ved kalking av vegger.  Denne blandingen har vært i bruk siden midten av 1700-tallet. Jernvitriol er et svakt grønnlig pulver, men sammen med kalk blir det til en vakker gulfarge som med årene mørkner mer og mer da jernvitriolen ruster. Kalking med jernoksid er svært holdbart, det blir sagt at fasader kan holde i 30 år eller mer. Jernoksid gir kalkede vegger et karakteristisk flammete utseende.

• Start med å behandle flaten med kalkvann, for så å påføre et strøk ufarget kalkmelk som strykes vått i vått. La stå et døgn.
  
  
• 1 del jernvitriol røres ut i 5 deler varmt vann. Det blir en oransjegul blanding.
  
  
• Bland dette med kalkmelk, blandingsforhold 1:1. Resultatet en grønn, tyktflytende masse.
  
  
• For å bli strykbar, må denne blandingen tilsettes 1/3 vann. Det vil si: 10 liter jernvitriolblanding rørt ut i 10 liter kalkmelk, tilsettes 10 liter vann. Mengden vann kan justeres etter hvor sugende underlaget som skal males er.
  
  
• Overflaten strykes eller sprayes med kalkvann også før jernvitriolblandingen påføres. Det er lett å få striper og skjolder med jernvitriol, derfor er det viktig å jobbe vått i vått. Husk at det skal villstrykes - males på kryss og tvers eller i sirkler, som annen kalkmaling.
  
  
• Når malingen er våt, er den grønn, men etter bare noen minutter begynner den å skifte farge.

Bildet over: Fargemagi! Her har vi blandet jernvitriol med kalkmelk. Fargen er
mørkegrønn når den påføres, men etter få minutter oppstår det gule flekker. Når
fargen er helt tørr, har den en gyllen gulfarge. Over tid ruster jernvitriolen og fargen
mørkner til dyp oransje. Foto: Gamletrehus.no.

ANBEFALTE PRODUKTER I NETTBUTIKKEN:

• Se kalkmaling

RELATERTE ARTIKLER:

• Artikkel om tradisjonelle malingstyper ute
  
• Artikkel om linoljemaling
• Artikkel om komposisjonsmaling
  
• Artikkel om tranmaling