LINOLJEMALING
Skrevet av Roger Falldalen og Marit Odden, Gamletrehus.no. Oppdatert april 2021
Man skal ikke lese mye om gamle hus før temaet linoljemaling dukker opp. Det kan oppleves som forvirrende at linoljemaling både har begeistrede tilhengere og et dårlig rykte som lite holdbar og vanskelig å bruke. Moderne fargehandlere har generelt sett veldig liten kompetanse på linoljemaling og man må søke råd andre steder. I denne artikkelen ser vi mer på linoljemaling: hva den inneholder, hvor lenge den har vært i bruk og hvilke egenskaper den har.
BRUKSOMRÅDER
Linoljemaling er en av de eldste og mest utprøvde malingstypene brukt for å beskytte og fargesette treverk utendørs og innendørs. Ingen moderne maling kommer i nærheten når det gjelder historisk dokumentasjon. Linoljemaling kan brukes på panel, kledning, listverk, møbler, vinduer, dører og alle typer detaljer. Malingen fungerer også godt på mur og metall.
LINOLJEMALINGENS EGENSKAPER
- Linoljemaling er svært dekkende og drøy.
- Malingen trekker inn i underlaget og gir god heft på de aller fleste overflater.
- Relativ lang tørketid medvirker til den gode inntrengingen i underlaget.
- Malingen slites fra overflaten og innover.
- En linoljemalt overflate er enkel å fornye.
- Malingen er slitesterk.
- Når linoljemaling brytes ned blir den diffusjonsåpen, det vil si at den "puster" og lar treverk tørke opp igjen.
Bildet over: Linolje utvinnes av frøene til linplanten, en gammel kulturplante med vakre, blå blomster.
Foto: Wikimedia commons
INNHOLDET
Lin er en av våre eldste kulturplanter, og det finnes mange underarter. Lin kan deles i to hovedsorter, fiberlin og oljelin. Fiberlin brukes til tekstiler som tauverk og klær, mens oljelin brukes til å lage linolje. Oljen befinner seg i frøene. For å få den ut, finnes to metoder: kaldpressing og varmpressing. Varmpressing gir mest olje, men kaldpresset olje blir renere.
Linolje fås kjøpt som rå og kokt. Rå linolje tørker svært sakte. Når den kokes, forandres tørkeegenskapene. Kokepunktet på linolje er 285 C°. I moderne tid er det utviklet en metode med innblåsing av luft mens oljen varmes opp til ca 150 C°. Dette produktet selges også under navnet kokt linolje. Standolje er linolje som er kokt på høyere temperatur enn 285 C°.
For mer om oljelin og framstilling av ulike linoljekvaliteter, se hjemmesiden til Norges linforening
I maling er linolje et bindemiddel, det som gir malingen en konsistens det går å male med og som gjør at den sitter fast på underlaget. Tradisjonelt er det kokt linolje som brukes i linoljemaling. Utover linolje inneholder linoljemaling pigmenter som gir farge. Disse to ingrediensene: kokt linolje og pigment - er i prinsippet alt som behøves for å lage linoljemaling.
Det brukes mange andre ingredienser i mye av linoljemalingen som er på markedet i dag: innslag av rå linolje, fyllstoff som kritt for konsistensens del, sikkativer, som er midler som skal bidra til at malingen tørker raskere, innslag av alkydolje, og tilsetning av white spirit eller terpentin i grunning og mellomstrøk. Noen produsenter bruker naturpigmenter, mens andre bruker syntetiske. Som forbruker er det greit å være klar over disse forskjellene, og undersøke hva innholdet er i de ulike linoljemalingene og hva produsentene selv sier om innhold og egenskaper, når man skal velge maling. Be om å få se bilder av referansebygg hos produsentene og snakk med huseiere som har brukt linoljemaling.
SJEKKPUNKTER VED VALG AV LINOLJEMALING
- Tørrstoffinnhold: En god linoljemaling bør ha minst 95 % tørrstoffinnhold.
- Pigmenter: Velg maling med naturpigmenter. Naturpigmentene som er tilgjengelige i dag er ikke-giftige og naturpigmenter inneholder ikke plaststoffer.
- Ren maling: Velg maling uten løsemidler! Å spe ut maling med løsemidler som terpentin eller white spirit er miljøfiendtlig og kan ha svært negativ effekt på malingens holdbarhet og utseende. I tillegg dunster de bort og du betaler derfor dyrt for noe som bare forsvinner.
- Innhold av sinkhvitt: Tilsetning av sinkhvitt (sinkoksid) i utendørs linoljemaling motvirker forekomster av svertesopp. Noen linoljemalinger inneholder sinkhvitt fra produsent, andre må du selv tilsette sinkhvitt i. Linoljemaling bør inneholde ca 20 % sinkhvitt.
- Tørketid: Det er svært ulik tørketid på linoljemalingen som er på markedet, den varierer fra 24 timer til flere uker! Spør produsent og leverandør, og gjerne andre forbrukere om deres erfaring med tørketid.
Bildet over: Denne bygningen oppført ca 1910-20 har ikke vært vedlikeholdt på mange,
mange år. Faspanelet på bygningen er fortsatt intakt. Sopp og forurensning har ikke
fått feste da dette forsvinner gjennom kritting og nedbør. Tømmermannskledningen er
derimot svært sopp/råteangrepet. Det skyldes nok bruk av moderne maling som har gitt
et svært tett og fuktig miljø under malingslagene før det sprakk opp og falt av. Foto:
Gamletrehus.no
NÅR DU SKAL VELGE - FORDELER OG ULEMPER MED LINOLJEMALING
| FORDELER MED LINOLJEMALING | ULEMPER MED LINOLJEMALING |
| I stor grad diffusjonsåpen: Det vil si at malingen gir luft fra overflate til treverket - noe som igjen medfører at nedbrytingen av malingen skjer fra overflaten og innover (offersjikt). Dette reduserer risiko for råtedannelser. |
Lang tørketid: Tidsmessig en ulempe - men kvalitetsmessig en fordel. Lang tørketid gir bedre inntrenging i treverket. Vanlig tørketid utvendig ved døgntemperatur på 18 C° er ca 24 timer. Når malingen er tørr, tar det fremdeles tid før den er helt gjennomherdet. Vær litt forsiktig med overflaten de første par ukene, deretter er overflaten svært sterk og holdbar. |
| God dekkevne og god å jobbe med: Ekte linoljemaling har en svært god dekkevne og har en konsistens som gjør at malingen flyter godt og er enkel å påføre. |
Dårlig bestandighet mot sur nedbør: Linoljemaling har ingen eller lavt innhold av løsemidler (avhengig av produsent), noe som gjør denne malingstypen miljøvennlig. Bestandighet mot sur nedbør avhenger av innhold i malingen hos de ulike produsentene. Det er viktig å være ekstra påpasselig med å vaske huset med egnet husvask –helst årlig. |
| Tåler noe bevegelser: Kombinasjonen linoljekitt og linoljemaling på gamle vinduer er en svært god løsning. Linoljekitt kan også brukes i sprekker på både dører og panel |
Svertesopp: Klimaendringene er en utfordring når det gjelder forekomst av svertesopp. Velg en linoljemaling som inneholder 20 % sinkhvitt. Hvit og lys maling er mer utsatt enn mørke farger. Svertesopp er ikke farlig, men skjemmende. Bør fjernes ved vask før det males over. |
| Drøy i bruk Selv om linoljemaling ofte koster mer enn moderne maling er den svært drøy i bruk. Dette betyr at bruk av linoljemaling på en husfasade kan falle rimeligere ut enn moderne malingsprodukter som kan inneholde opp til 70 % løsemidler, som igjen fordamper. |
Selvantenning: Linolje medfører fare for selvantennelse av filler og papir. Fukt rikelig, ha filler i et spann med vann, eller brenn fillene! |
| Lang holdbarhet / god forutsigbarhet Linoljemaling kan holde i 15 - 20 år på øst/nordfasader og 3 -7 år på syd/vestfasader. Når nedbrytningen i tillegg skjer fra overflaten er det lett å se når nytt strøk bør påføres. |
Ulemper ved kritting Når malingen eldes, kritter den. Kritting kan være en ulempe ved linoljemaling på bruksgjenstander som f.eks hagebenker. Kritting på fasader medfører ingen ulempe utover det estetiske. |
| Kan regenereres Linoljemaling mattes når den eldes. Er det ikke skader i form av avflassing eller lignende, kan malingen regenereres. Man påfører et strøk med kokt linolje og gir overflaten tilbake sin gamle farge og glans. På denne måten kan det bli lange intervaller mellom hver gang man behøver nye strøk maling. |
Krever omhu fra maleren Det er ikke vanskelig å male med linoljemaling, men det krever litt mer omtanke og planlegging enn bruk av moderne malingstyper. Lagene skal legges tynt og man må la malingen tørke ordentlig mellom hvert strøk. Malingen må påføres med pensel og kan ikke sprøytes eller rulles. |
| Ingen utslipp av mikroplast Innholdet av plast i moderne malingstyper er betydelig. Velger du linoljemaling med naturpigmenter bidrar du til å redusere det enorme problemet med mikroplast som forsøpler naturen. |
All maling er halvfabrikata! |
Bildet over: Villa Bergfall under maling. Her ble all moderne alkydolje- og akrylmaling fjernet før fasaden
ble malt opp igjen med linoljemaling. Foto: Gamletrehus.no
TIPS FOR ET VELLYKKET RESULTAT
- Underlaget må være rent og tørt når linoljemaling påføres. Det anbefales at det er maksimalt 15 % fuktighet i treverket. Fuktmålere er å få kjøpt for et par hundrelapper og er en enkel måte å sjekke om veggen er tørr nok for maling. Ta prøver flere steder og på alle sider av fasaden som skal males.
- Salmiakk er ypperlig å vaske overflater med før maling både innendørs og utendørs. Ikke bruk høytrykksspyler ute, vann kan trenge inn bak panel og listverk. Laveste trykk på hageslange er mye mer skånsomt. Inne er en fuktig klut som ikke loer godt egnet.
- Linoljemaling skal ikke påføres i direkte sollys (følg sola og værvarsling).
- Ikke mal huset for ofte! Vent til at veggen er nedmattet og at gamle malingslag er slitt bort før huset males. For tykke malingslag er ikke bra for treverket.
- Linoljemaling vil feste godt på moderne maling, men har kledningen for mange malingslag, vil du forsterke et problem som før eller senere vil medføre avflaking og fare for fuktinntrenging mot treverket som ikke tørker opp igjen. (Linoljemaling får ofte "skylden" for avflaking i disse tilfeller, men årsaken er som nevnt underlaget som er for tykt med maling). Derfor, vær sikker på at malingen trekker inn i underlaget og ikke bygger videre på tykke malingssjikt.
- Bygg malingslagene fra magert til fett. Det beste resultatet og minst fare for oppsprekking og blæring fås ved å lage malingslag der det er mest olje i toppstrøket. Produsenter som Wibo har utviklet egne, ferdig blandede produkter for grunning, mellomstrøk og toppstrøk for å sikre dette. Andre produsenter oppfordrer til uttynning av grunning og mellomstrøk med white spirit, terpentin etc for å oppnå samme resultat. For fet grunning, særlig på sørvegg, kan skape problemer med blæring gjennom mange malingslag.
- Ekte linoljemaling skal påføres tynt, i gamle dager brukte man å si "med et frimerkes tykkelse".
- Bruk rund eller oval pensel i god kvalitet, gjerne med naturbust av svin, dette gir best resultat og gjør det enklere å påføre malingen tynt. Malingen må jobbes inn i treverket, rull er ikke egnet.
- Gå gjerne over den malte flaten med en fordriverpensel mens malingen ennå er våt for å få et jevnere malingslag.
- Kast alle filler du bruker i en bøtte vann fortløpende når du maler eller oppbevare dem i en brannsikker bøtte før du brenner dem opp – linolje kan selvantenne.
Bildet over: Linoljemaling i interiør. Tykke lag lateksmaling ble fjernet og dobbeltdøren er malt opp igjen
med linoljemaling i den opprinnelige fargesettingen. Foto: Gamletrehus.no
HISTORIKK
De eldste eksemplene på bruk av linoljemaling i Norge finnes på kirkekunst fra middelalderen. På 1500-tallet ble det utviklet vinddrevne oljekverner som kunne presse linoljefrø i større skala i Nederland, og på 1600-tallet kom denne teknologien til Skandinavia. Samtidig som linolje ble mer tilgjengelig, økte tilgangen på pigmenter. Da borgerskapet i byene opplevde økt velstand på 1600- og 1700-tallet, gikk linoljemaling fra å kun bli brukt i kirkekunst og på slott, til å få stadig større utbredelse innvendig og utvendig i hjemmene hos et stadig bredere lag av befolkningen.
Innendørs kom maling og farger inn for alvor fra midten av 1600-tallet, med linoljemaling som en av malingstypene. Da det ble vanlig å kle større hus i byer og tettsteder med panel utvendig i første halvdel av 1700-tallet, ble linoljemaling for alvor tatt i bruk på større flater også utendørs. Det finnes eksempler på at kun forsiden av hus ble malt med linoljemaling, mens de øvrige veggene ble malt med billigere komposisjons- eller tranmaling. Fargene på veggene kunne også avvike fra hverandre, der det dyreste pigmentet var på forsiden av huset. Slik var det også innendørs – overflatene med de dyreste pigmentene ble brukt i rommene som ble vist fram.
Bildet over: Det gule huset er malt med linoljemaling på fasaden mot veien og med
billigere komposisjonsmaling på de andre sidene, slik analyser viser at det ble gjort
opprinnelig. Foto: Gamletrehus.no
Helt til utpå 1900-tallet var tilvirkning av linoljemaling i stor grad et håndverk utført av malerne selv. Riving og klargjøring av pigment, forholdet mellom olje og pigment og bruk av eventuelle tilsetninger ble blandet av på stedet etter hva slags bruk malingen var til. Og valg av farger ble gjort etter kundens budsjett med å bruke dyre eller billige pigmenter. Da maling begynte å bli en industrivare på 1800-tallet, ble ferdig revne pigmenter blandet i olje tatt i bruk. Malerne blandet ut denne pastaen med linolje - og eventuelt terpentin.
Bildene over: Avisannonser viser at ferdig blandede malingsprodukter begynte å komme på
markedet allerede mot slutten av 1800-tallet. Lenge var det malere som fortsatte å blande egen
maling, før ferdige produkter ble helt enerådende på midten av 1900-tallet. Øverst annonse fra
Hedemarkens amtstidende 1920, nederst fra Dagbladet 1884.
Både under første verdenskrig, i de økonomisk dårlige tidene på 1930-tallet og under andre verdenskrig var linolje vanskelig å få tak i. Det ble brukt både surrogater og olje av dårligere kvalitet enn tidligere. Levetiden på linoljemalte fasader ble kortere enn før. I stedet for å gå tilbake til den gamle kvaliteten på linolje da tidene ble bedre, dukket det opp en helt ny løsning på 1950-tallet – bruk av alkydolje som bindemiddel i maling, i begynnelsen gjerne i en blanding med linolje. Fra alkydoljen ble lansert og fram til i dag, har det kommet en rekke ulike malingstyper med ulikt innhold på markedet – og produsentene utvikler stadig nye nye oppskrifter.
Linoljemaling ble ganske raskt nesten helt fortrengt av disse nye malingstypene, vi mistet fra rundt 1960 og i tiårene framover nesten all kompetanse på en malingstype som har blitt brukt på og i bygninger i 400 år. I Sverige ble det på 1980-tallet oppmerksomhet rundt at nye malingstyper bidro til fukt- og råteskader på verneverdige bygninger. Utover 1990-tallet ble også miljøhensyn et argument for å ta opp igjen bruken av linoljemaling. Dette er bakgrunnen for at flere produsenter etter hvert laget linoljemaling, og at det nå finnes på markedet.
Mens linoljemalingen var ute av bruk, har tilgjengeligheten av ferdig blandet maling i et enormt utvalg farger eksplodert. Malerfaget er totalt forandret, og vi gjør i dag selv mye av den jobben man tidligere ville ha brukt fagfolk til. Linoljemaling fås i dag fra forhandlere i et stort fargeutvalg, slik som vi har blitt vant til når vi kjøper annen maling.
Kilder og litteratur:
Egne kursnotater fra kurs på Handverksdagene på Røros med Jon Brænne og mange års erfaring med bruk av linoljemaling
Brænne, Drange og Aanensen: Gamle trehus, Gyldendal
Lyckman, Kerstin: Historiska oljefärger i arkitektur och restaurering
Naturvernforbundet.no: Mikroplast - https://naturvernforbundet.no/mikroplast/ (lesedato 5.4.21)
ANBEFALTE PRODUKTER I NETTBUTIKKEN:
- Se Linoljemaling
- Se Malingspensler
RELATERTE ARTIKLER:
- Artikkel om tradisjonelle malingstyper ute
- Artikkel om komposisjonsmaling
- Artikkel om kalkmaling
- Artikkel om tranmaling
