GAMLE DØRER

Gamle dører er viktige å bevare for ettertiden da de har en markant synlighet på fasaden og er en viktig del av bygningens historiske uttrykk.  Hver stileperiode har sine særegenheter og denne artikkelen belyser stiltendenser i perioden 1650 - 1930.

I stilperiodene var det ofte forskjell fra by og land, stilene kunne gli inn i hverandre f.eks empire og sveitserstil, rokkokko og Louis Seize. Det er ofte ganske enkelt å definere stilpåvirkningen ut i fra en dørs ulike deler i for eksempel speil, hengsler og omramming.

Stilperioder nevnt i artikkelen:

• Renessanse: før 1700 
• Barokk: 1650 - 1760
• Rokokko: 1760 – 1790 
• Louis seize: 1780 - 1810
• Klassisisme: 1780 – 1860
• Empire: 1800 – 1835
• Senempire: 1835 – 1870
• Sveitserstil: 1840 – 1920
• Historisme: 1860 – 1910
• Jugend: 1890 – 1920
• Det nye Norge: 1905 - 1930

1600 TALLET/RENESSANSE, BAROKK (CA 1650 - 1760) - ROKOKKO (CA 1760 - 1790)

Typiske kjennetegn:

• ofte forskjellige utseende på dørens 2 sider og fyllinger
• kraftige materialer.
• dører i vanlige hus var ofte enkel labankdører med stabelhengsler, senere i perioden ramtre og fyllinger
• flottere barokkdører var ofte mektige i utseende, ofte avrundede fyllinger og rik på profiler og utskjæringer
• rikt smidde og vakre beslag, spesielt på stabbursdører,  laget i smiene på gårdene
• ubehandlet eller senere i perioden var mørk grå, brun og grønne farger var vanlige på dørene. Lister/omramming var ofte hvit eller lys grålig eller beige.
• dører med "fiskebensmønster" var også vanlige

 
Bildene over: For og bakside på stabbursdør fra 1700 tallet. Labankdøren har trelås, nøkkelskilt, nøkkel og reile (låsebolt) i jern. Trehåndtakene  er antagelig påmontert sener -  Foto: Bengt Nordal

Trelåser er den eldste låsetypen og tidligste funn med jernnøkkel, "egyptisk lås", strekker seg tilbake til ca 5000 f.kr. Et av de tidligste eksemplarer i Norge finnes i Raulandsstuen (ca 1240) på Norsk Folkmuseum. Låstypen er svært enkel - en nøkkel i jern som er en stang med ledd på midten, ble stukket gjennom et nøkkelhull og ved å vri på denne ble en låsepinne i tre med ulike hakk skjøvet tilside.

 
Bildet over: Vippeklinke dør (utside/innside) - Elverum (Glomdalsmuseet) antatt 1600 tallet. Vippeklinke var vanlig på 1600 tallet og utover på 1700 tallet - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildene over: Liggende stabelhengsler ble brukt til labankdører. Hengslene kunne dekke hele dørens bredde for å holde de vertikale bordene i døren sammen. Disse kunne festes i tverrgående bord eller direkte til dørpanelet - Foto: Gamletrehus.no

Hengslene kunne ha en kreativ utforming fra dyreverdenen - krokodiller, salamandre, bukkehorn etc. I smier ble det laget låser og beslag og det finnes mange eksempler i på omfattende og vakre smijernsarbeider, spesielt beslag og låser på stabbursdører.

 
Bildene over: Ytterdør antatt 1600 tallet -Glomdalsmuseet i Elverum  /  Stabbursdør med kraftig materialbruk, typisk for barokken. tidlig 1700 tallet, hjerteformet tidstypisk nøkkelskilt - proveniens Øvre Rendalen (nå privat eie Løten) - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Inngangsdører til buer (oppbevaring av mat, tekstiler etc.) Dører med "fiskebensmønster" forekom i sekundærbygninger på 1600 og 1700 tallet - Fra Eidsvoll Bygdtun - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over: Inngangsparti - Skrivergården i Drøbak oppført 1757, døren kan nok være noe yngre -  "Rocaille form" som dekor mellom dørramme og ovelysvindu på bildet forkom i rokokkoen og kunne forestille muslingskall, sneglehus, fuglevinger, blomster o.l - Foto: Gamletrehus.no / Bildet over til høyre Fra Løten andre halvdel 1700 tallet. Listverket på dørbladet gir døren markant rokokkopreg, fyllingen har antagelig rester etter opprinnelig fargesetting. Øvrig fargebruk og omramming er nok av nyere dato - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over : Fra Cappelengården i Drammen bygget i 1697 og modernisert i 1767, da denne flotte dørportalen i rokokkostil kom på plass. Gården ble fredet i 2002. - Foto Gamletrehus.no

 
Bildene over til venstre: Mektig inngangsdør rokokko - fra gården Smithestrøm i Drammen, datert 1778 i overlysvinduet - Foto A.J.Kjernslie / Bildet over til høyre: Inngangsparti Drøbak kirke oppført 1776 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over til høyre: Flott dobbelt dør, Løtenbygningen på Domkirkeodden i Hamar antagelig sent 1700, tidlig 1800 - dørbladene kommer fra en gård på Stange. Tilnærming til både rokokko og klassisisme - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over til venstre: Fra Løtenbygningen Domkirkeodden i Hamar,  flott drahåndtak hvor skiltet er rikt gjennombrutt /  Bildet over til høyre: I rokkokoperioden kunne dørhengsler være svært rikt utformet på finere dører - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over: enkle, smidde  stabelhengseler var vanlig i alminnelige hus - Foto: Terje Kværhellen.

 
Bildene over til venstre: Innstukket hengsel ble vanlig utover i rokokkoperioden - Jølsrud Løten sent 1700 / Bildet over til høyre: Finere låsekasser var gjerne rikt på dekorer, her siselert med blomstermotiver - Elverum annen halvdel 1700 tallet - Foto: Gamletrehus.no

   
Bildene over: viser utenpåliggende, åpen lås og T - dørvrider i jern på andre siden av døren - Jølsrud i Løten sent 1700 - Foto: Gamletrehus.no

KLASSISISME CA 1780 - 1860 (LOUIS SEIZE CA 1780 TIL 1810 / EMPIRE CA 1800 - 1860)
Klassisismen deles i to stilperioder - Louis seize og empire. Louis seize markerte overgangen fra barokk og rokokko til empire.

Louis seize perioden har en rekke særtrekk:

• søyler, buer, kvister el  blomsterranker (girlandre), sløyfer, medaljonger og vasemotiver (antikke urner) var typiske trekk.
• klarere og rettere linjer enn i rokokkoperioden og/eller buede linjer i speil og overlysvinduer.
• Listverk hadde ofte  rifler (kanelyrer) og overdekking over vinduer og dører kunne ha "tannsnitt" - border.

 
Bildene over: Dør (utside/innside) fra Dokka - Ulikheter i fylling og dørens inn og utside sent 1700- tallet. Flotte smidde stabelhengsler og vippeklinke som nok kan være eldre enn dørbladet. Dørbladet har også en tilnærming til Louize Seize perioden (se nedenfor) med vertikale og horisontale rifler i dørspeilet - Foto: Ove Røbergshagen


Bildet over: Fra Børneasylet, Strømsø i Drammen - ombygd i 1803. Tofløyet dør som samsvarer med gården uttrykk i Louise Seize stil. Børneasylet ble fredet i 1923 - Foto Gamletrehus.no

 
Bildet over til venstre: Inngangsparti -Ringgården i Drøbak - påvirkning av Louis seize med kanelyrer, tannsnittborder, girlandere / Bildet over til høyre:  Klassisistisk dør med innslag av Louis seize og empire - skolebygningen i Drøbak -typisk linjeføring i dørspeil, listverk på begge sider av overlysvinduene har verikale rifler og tannsnittbord øverst i døroverstykke . Listverk på begge sider av døren imiterer steinblokker og er typisk for empiren - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over : Orginalt langskilt med karakteristisk urne og ranker fra ca år 1800 - Foto: Gamletrehus.no

EMPIREPERIODEN:  CA 1800 - 1835 (EMPIRE)  /1835 - 1870 (SENEMPIRE)

Typiske kjennetegn i empireperioden vanlige hjem:

• få speilfyllinger tidlig i perioden, opptil 6 stk senere i perioden.
• glatte enkle flater uten dekor og utsmykking
• firkantete speil med rette linjer.
• få eller ingen profiler på listverk rundt dørene.
• dørene gjerne lave og brede  i begynnelsen av perioden.
• fargene var ofte lyse og jordnære.

Perioden 1800 - 1835
 
Bildene over: 1 og 2 speilsdører fra empireperioden - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over: Vriderklinke fra Løten, innedør innside/utside - i halvdel 1800 tallet - gjenbruk var vanlig på den tiden, selve håndtaket er nok fra sent 1800 tallet (Foto: Gamletrehus.no)

 
Bilde over: vriderklinke i jern på innerdører var vanlig første halvdel av 1800 tallet - fra Hytjanstorpet i Grue (Foto: Arne-Jonny Kjernsli)


Bildene over: jernhåndtak/vridere med lengre grep kom etter hvert i perioden - Foto Gamletrehus.no

 
Bildet til venstre: Innstukket dørhengsel  ble vanlig utover i empireperioden - Foto: Gamletrehus.no /  Bildet til høyre: Eksempler på ulike innstukkede dørhenglser fra 1. halvdel av 1800 tallet - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildene over: de mest typiske empire innedører - 3 speil - foto fra Hytjanstorpet i Grue og Løten. Dørene som avbildet er fra 1 halvdel av 1800 tallet. På den tiden var dørene i alminnelige hus som oftest lave (gjerne 180 cm i høyden) og brede - Foto: Gamletrehus.no

Perioden 1835 - 1870

Bildet over: Tofløyet ytterdør - Hytjanstorpet i Grue - medio 1800 tallet. Forfallet er godt i gang men det er ikke for sent å sette i stand døren. Øverst i dørkassen er det antydning til en lys grønn farge. Dørbladene har antagelig vært malt i en lys grå  sandsteinsfarge som var typisk typisk for empireperioden ( Foto: Gamletrehus.no)


Bildet over: Tofløyet inngangsdør med markant midparti og 4 speil på hvert dørblad  Bislag fra gammel hovedbygning på Vang i Hedemark, nå Hedmarksmuseet. Bygningen ble ombygget i 1850 årene og dette bislaget og døren ble antaglig oppført da - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildene over: T-formet vridere med symmetriske grep i messing forekom ofte fra midten av 1800 tallet til sekelsikiftet 1900 - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildene over: Tofløyet inngangsdører med 4 og 6 speil pr dørblad - typiske overlysvinduer og typisk "stram" omramming som antar en tempelform var vanlig i empireprioden, fra Halden - Foto: Gamletrehus.no


Bildene over: Pyramideform i speilene var typisk i empireperioden - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildene over: Tette dørportaler i empirestil med integrertdør blad, Halden - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: ådringsmalt empiredør med strekdekor var ganske utbredt fra annen halvdel av 1800 tallet og noen år etter sekelskiftet 1900. Disse kunne være svært gode etterligninger av eksklusive og dyre treorter som f.eks mahogny og eik - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Dørvriderene antok etterhvert en mer usymmetrisk form i senempireperioden. Denne formen kjenner vi igjen i dag. Modellen på bildet er å finne på en del dører før sekelskiftet 1900 - Foto: Gamletrehus.no

DØRER I SVEITSERPERIODEN - 1860 - 1920

Typiske kjennetegn:

• svært vanlig med krysspostdører inne
• riklig med profiler på lister
• glass på ytterdører opptil 2/3 deler av dørbladet
• dørene var gjerne mer fargerike enn i empireperioden.
• fyllingene i dørene fikk ofte en lysere farge enn ramtreet.
• kanter på stolper og dørspeil ofte avfaset i 45 grader.
• ofte prismeutforming i dørspeil på ytterdører
• dører med "fiskebensmønster" forekom også.
• betydelig høyere dører enn i empireperioden

I sveitserperioden var det flere stilretninger: Historisme, Jugend og "Det nye Norge", sistnevnte hentet gjerne impulser fra tidligere stilepoker som f.eks barokk, rokokko og empire. Disse retningene hadde ofte noe innslag fra sveitserstilen og forkom gjerne på større bygninger og herregårder.


Bildet over: Sveitserdøren (krysspostdør) fra Hytjanstorpet i Grue, fargesetting på dørbladet er antagelig opprinnelig - Foto: Gamletrehus.no

Den typiske innerdør i vanlige hus ble også mye benyttet som ytterdør i vanlige småhus på landsbygda og mindre tettsteder. I begynnelsen av sveitserperioden hadde ofte dørene mye av empirens stramme linjer uten markante avfasinger i kantene på dørspeil og lister.

 
Bildet over: Tofløyet utgangsdør med sprosseglass i øverste dørspeil - fra Glomdalsmuseet - Foto: Gamletrehus.no / Bildet over til høyre: utover i sveitserperioden ble det etter hvert mer vanlig med bruk av glass i dørspeil og overlysvindu. Glassene kunne dekker opptil 2/3 deler av dørbladet - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Typiske buede utskjæringer i dørspeil, glass i dørspeil øverste felt, overlysvinduer - yttedører med sidefelt fra Halden - Foto: Gamletrehus.no / Bildet over til høyre: hele 9 speil i denne enkeltdøren fra Halden - buer, prismeutforming i dørspeil -  45 graders avfasing i listverk og dørspeil - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildene over: Flott edeltreådret innerdør og senempirebrystning i samme stiluttrykk med strekdekor og sjablondekor fra Vang i Hedmark, malt antagelig rundt 1870 - dekorasjonsmaler var antagelig Anders Rud (1823 - 1919) - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over: Ytterdører uten glass - fra Halden. Sveitserperioden var kjent for flotte utsmykkinger og løvsagarbeide - bildet over viser et omfattende arbeide som pryder hjørneinngangen, integrert i etasjeskillerbordet - Foto: Gamletrehus.no / Bildet over til høyre: Flott dørportal i sveitserstil  med 1 dør- Gamlebyen i Fredrikstad. Speilene er vertikale med markant prismeutforming som er typisk for stilen. Kantene i stolper og speil er avfaset i 45 grader som også er særegent og karakteristisk trekk fra sveitserperioden - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Dobbel skyvedør fra Villa Bergfall - Hamar oppført 1898 - fargesettingen er tidstypisk  relateres til historisme (stilepoke ca 1850 - 1900). Denne dørtypen benyttet innvendig var gjerne høy, og ble ofte benyttet i større privatboliger samt i bygårder med større leiligheter, f.eks mellom to stuer - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over: Ubrukt tofløyet krysspostdør laget i Tistedal ca 1900 - stempel fra Tistedalen Trevarefabrikk er fortsatt synlig - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over: Ytterdør flott integrert i veggpanelet, fra Halden. Dører med fiskebensmønster forekom også i sveitserperioden, spesielt rundt sekelskiftet 1900 og var ofte relatert til dragestilen - Foto: Gamletrehus.no / Bildet over til høyre: innfelt vannbord med knekter og tannsnitt border finner man flere eksempler på spesielt rundt sekelskiftet 1900 og da gjerne relatert til verandapartier - Foto: ukjent

 
Bildene over: Ytterdør til venstre og terrassedør til høyre - Råholt i Akershus - 1905. Kryssbelistning på omramming (bildet til venstre) var typisk for dører og vinduer i tiden rundt unionsoppløsningen. Utstrakt bruk av glass, gjerne farget glass kom også i vanlige hus.

Farget glass var speiselt populært rundt sekelskiftet 1900 men gikk noe ut av mote etter uninonsoppløsningen 1905.


Bildet over til venstre: Dør med tilnærming til jugendstil typisk uten utsmykkinger på dørblad eller omramming. Brevinnkast i dørfellt. Jugendstil i dører hadde ofte enkeltvise fyllinger som kunne dekke 2/3 deler av dørbladet - Foto: Gamletrehus.no / Bildet over til høyre: Inngangsdør påvirket av klassisismen - Drøbak ca 1920. Mot slutten av sveitserperioden hentet mange husbyggere, spesielt ifbm oppføring av større bygninger, inspirasjon fra tidligere stilarter hvor tilnærminger til f.eks klassisismen, empire og barokken var vanlig - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over til venstre: Døren er en av et tyvetalls dører i en bygård fra Frogner i Oslo, ca 1910. Disse dørene ble dessverre byttet ut med moderne dører. Flotte stildører som denne innevndige inngangsdøren i eik med tilnærming til jugendstilen, var kostbare og forekom i bygårder destinert i finere strøk - Foto: Gamletrehus.no / Bildet over til høyre: Vakker ytterdør i stilmessig samhørighet, jugendstil,  Ålesund ca 1906 - Foto: Gamletrehus.no

Eik var en dyr tresort hvor materialet ofte måtte importeres. Dette hadde sin hovedårsak i at de drivverdige norske eikeskogene i all hovedsak ble hugget ned under seilskuteperioden - eldre eikedører er kulturhistorisk viktig å bevare da de blir stadig sjeldnere..


Bildet over: Mektig og vakker inngangsdør fra 1921, losjebygning i Hamar. Arkitekten, Ulf Berbom, hentet inspirasjon fra Louis Seize, en stilretning innen klassisismen (ca. 1770 - 1810). Stiltypiske innslag på døren; tannsnittbord, girlandre, blomster, urner, fakler, tette rifler - og selvfølgelig flott dørhåndtak i samme stil..! -  Foto: Gamletrehus.no

KORT OM  SERIEPRODUKSJON AV DØRVRIDERE, DØRLÅSER OG HENGSLER I NORGE
Serieproduksjon av dørvridere, dørlåser og hengsler  i Norge kom så smått i gang tidlig i sveitserperioden. I 1864 ble Christiania Dørvriderfabrik (CDF) etablert. Bedriften regnes som forløperen til Trio som ble dannet i 1902 sammen med CDF og bedriften A/S De forenede norske Laase- og Beslagfabriker, Varemerket ble registrert i 1908. Dette kan være viktig å merke seg at dørhåndtak merket "Trio" er etter 1902 selv etter denne tiden merket ikke Trio alle produktene.

Trio ble i 1964 kjøpt opp av Christiania Spigerverk. Senere ble Mossebedriften Ving også kjøpt av Spigerverket, og i 1971 ble de to bedriftene slått sammen til TrioVing. Svenske Assa hadde eierskap i TrioVing og eide Grorud Industrier, som var assosiert med TrioVing. I 1999 ble Grorud og Trio Ving slått sammen, og fra 2004 var Trio Ving et rent datterselskap av Assa Abloy. (kilde: Industrimuseum, "50 år Trio : 1902-1952" )

Grorud Jernvarefabrik ble etablert 1920 og ble etterhvert markedsledende og hadde en stor produksjon av bl.a henglser til vinduer og dører. I 1997 ble selskapet solgt til Trio Ving og de ble slått sammen i 1998.

   
Bildene over: Eksempler på vanlige dørvridere i messing fra sent 1800 tallet. Vrider og nøkkelskiltene var gjerne runde og på finere dører var det gjerne lukker på en eller begge sider av nøkkelskiltet. Grepene på håndtaket var gjerne litt "pæreformet" og kunne være i dreid tre, bein eller ibenholt - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Elegant dørvrider fra den herskapelige hovedbygningen på  Atlungstad, Ottestad i Stange kommune, antaglig fra byggeåret 1887. En herskaplig bygning - byggherre var Carl Gustav Wedel Jarlsberg. Dørhåndtaket er ikke firma merket - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Elegant dørhåndtak Christiania Dørvriderfabrik nr 18. - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildene over: Umerkede dørvridere på innerdører i Simenstad gård i Ringsaker kommune. Denne har mye likheter med dørvideren på bildet ovenfor disse bildene men vrideren til venstre avviker med en uvanlig kuleform på grepet. Vrideren til høyre har et langt endestykke i messing. Begge vridere kan ha vært produsert av Christiania Dørvriderfabrik -  Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Trio dørvrider nr 75 med perlerand som var på de dyreste håndtakene hos Trio rundt unionsoppløsningen 1905 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Meget populær dørvrider i messing og ibenholt grep, Christiania Dørvriderfabrik nr. 6 (senere Trio nr 6) - dørvrideren er en bestselger hos Gamletrehus.no - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Fra Vang i Hedmark - Christiania Dørvriderfabrik nr. 260 - populær dørvrider som ble benyttet både innen- og utendørs, tidsperiode ca 1870 - 1920 - en bestselger i nettbutikken - Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: staselig dørvrider i messing, periode ca 1890 - 1910, her i nyproduksjon -  grep i innfaget bjørk. Ble gjerne brukt på finere dører, ofte tofløyde i f.eks finstue/hall. Modellen ble opprinnelig produsert i Sverige men også i Norge av De Forenede Norske Laase- og Beslagsfabriker, Kristiania.

 

 
Bildene over: Fra samme serie - flott dørhåndtak Trio nr. 180, hvite grep av bein - staselig drahåndtak og T-formet vrider montert på ådringsmalt hvelvdør. Alle vridere med åttekantroser, Ålesund ca 1906 - Foto: Roger Falldalen / Marit Odden

PERIODEN CA 1910 - 1930 - JUGEND OG 1920 TALLS DØRHÅNDTAK
 
Bildene over: Det finnes en rekke eksempler på flotte og kreativt utformede dørvridere i sveitserperioden spesielt i perioden 1910 - 1925  - som oftest ytterdørvridere og gjerne utformet i relasjon til husets byggestil . Disse var ikke vanlig i alminnelige boliger men forekom gjerne i større bygninger og bygårder - Foto: Gamletrehus.no

Jugendstilen hadde karakteristiske buer i form på grepene, gjerne i messing mens dørhåndtak på 1920 tallet var typisk slanke med rette linjer.

 
Bildene over: messinghåndtak med langskilt i enkel jugendtilnærming, fra gården Bryhni Søndre i Stange - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Vakkert dørhåndtak på innerdør i markant jugendstil - Ålesund ca 1905 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Messingvrider med firkantet vrider- og nøkkelskilt. Fra ca 1915 og i mange år fremover fikk dørhåndtakene mer slanke og ble enklere i formen enn tidligere.

 
Bildene over: I perioden ca 1915 - 1920 ble det oppført en rekke større, gjerne påkostede bygninger, som hentet inspirasjon og uttrykk fra tidligere stilepoker. Det staslige dørhåndtaket på bildet er fra hoveddøren på en nyklassisistisk bygning i Ålesund, oppført i 1923. Åttekantrosen som symbol, har svært lange tradisjoner i Norge, bl.a på tekstiler, treskjæring og brent inn i diverse husgeråd. Utformingen av rosen, som på bildet, har lik utforming som på enkelt modeller dørhåndtak rundt sekelskiftet (se dørhåndtak tidligere i denne artikkelen) - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over: Dørhengsel med flaggstangknopp var mye benyttet - døren er fra 1896 - Foto: Gamletrehus.no / Bildet til høyre: Dørhengsel med eikenøttknopp var vanlig mange steder i landet - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Gjenbruk var svært utbredt på 1800 tallet, denne gamle delvis utenpåliggende låsekassen på en sveitserdør er et eksempel på det - låsekassen og dørvrideren er antagelig fra tidlig 1800 tallet og er viktig å ta vare på - Fra Vang i Hedmark - Foto: Gamletrehus.no

      
Bildet over: Låsekasser på dører i sveitserperioden på 1800 tallet var umerket, kraftige og solide. De ble felt inn i døren. Bildet til venstre: Senere i sveitserperioden bel elåsekassen slankere - denne en Trio mot slutten av perioden for innfelling i døren og betydelig slanker utforming enn sine forgjengere - Foto: Gamletrehus.no

TIPS! Låsekasser fra før ca 1915 lar seg reparere da disse enkelt kan demonteres - ofte er det en enkel feil som f.eks slakk eller defekt fjær. Ta denne med til en låsesmed eller låsebutikk - de bør kunne fikse feilen.