TA ENKLE FARGEPRØVER

Skrevet av Roger Falldalen og Marit Odden, Gamletrehus.no. Oppdatert juli 2022

Det er både interessant og nyttig å bli kjent med fargehistorien til et gammelt hus. Hvordan har huset sett ut gjennom ulike tider? Her kan du lese mer om hvordan du selv kan ta enkle fargeprøver og avdekke lag for lag med farger - og om hvordan de profesjonelle gjør det.

HVORFOR TAR MAN FARGEPRØVER?
Tidligere fargevalg er viktig å identifisere i arbeidet med å istandsette en gammel bygning, både utenpå og inni. Ofte dukker det opp spennende fargekombinasjoner man aldri ville tenkt på selv, antagelig farger som ble blandet på stedet til akkurat denne fasaden eller akkurat dette rommet av en profesjonell maler. Ble det brukt dyre blå og hvite farger eller billige gule og røde farger? Fargehistorien handler både om estetikk, håndverkskunnskap, tilgjengelighet av pigmenter og huseierens økonomi.

Innendørs er det ikke uvanlig at det dukker opp spor etter dekorasjonsmaling bak nyere malingslag. Dette kan være sjablong- og strekdekor, ådring som imitererer treverk eller marmorering som imitererer stein. Det er fort gjort å overse slike detaljer og for å oppdage dem eller identifisere de opprinnelige fargene på dører, vinduer, panel og andre bygningsdeler, bør det tas fargeprøver.

TRE METODER FOR Å AVDEKKE FARGELAG

SKRAPING 
Ved å skrape bort malingslag avdekkes som oftest ikke alle historiske fargelag - mange lag maling kan befinne seg i malingsflakene man får av. Metoden er generelt ikke å anbefale men kan fungere hvis det er brukt moderne malingstyper oppå linoljemaling og man vil tilbake til linoljemalingen og jobbe videre med den eldre fargehistorien. Både alkydoljemaling og vannbasert maling har en tendens til å slippe taket i linoljemaling etter som tiden går. Det skjer fordi malingstypen ikke trekker inn i underlaget men legger seg utenpå som en film som etter hvert løsner. Siden disse overflatene er sterkere enn linoljemaling kan det også oppstå overflatespenninger som gjør at moderne malingstyper løsner fra linoljemalingen i store flak. Da er det relativt enkelt å skrape bort moderne malingstyper for å avdekke laget under.

Skånsom skraping med skalpell kan avdekke de fleste malingslag. Det risses da et rektangel og det skrapes forsiktig av et og et fargelag. Dette krever øvelse og det er fort gjort å skrape seg gjennom flere farger samtidig.


Bildet over til venstre: et godt eksempel på hvordan moderne maling ikke trenger inn i underlaget. Døren er opprinnelig malt med linoljemaling som har den gode egenskapen at den trekker inn i underlaget. På denne døren blir det benyttet både skalpell og skrape for å fjerne laget - strekdekor og spennende farger fra sekelskiftet 1900 ble avdekket. Fra Villa Bergfall i Hamar - Foto: Gamletrehus.no Bildet over til høyre: Her har overflatespenninger gjort at lagene med moderne malingstyper slipper underlaget og deler av fargehistorien ligger oppe i dagen. Noen av oss klør i fingrene etter å pirke litt mer... - Foto: Gamletrehus.no

ENKEL FARGEPRØVE MED MALINGSFJERNER
Denne metoden kan utføres av alle og er enklere for å avdekke flere fargelag enn ved skraping. Metoden gir ikke 100% svar på tidligere fargevalg da det kan forekomme små nyanser innen en bestemt farge - det skal et trenet øye til for å avdekke nyanseforskjeller. Det er også forskjell på hvor godt de ulike malingslagene sitter og man må følge godt med for å ikke fjerne flere lag samtidig.
 
Du trenger: God maskeringstape, smal pensel, malingsfjerner, skalpell eller en skrape med tynt blad, tørkepapir. Tusj.

Fargetrapp med mange farger, eksempel vertikal fargetrapp:
- masker et område på 3 x 16 cm
- hvert fargelag utgjør 3 x 2 cm
- gir plass til 8 fargesjikt

Deretter pensles et dekkende lag med malingsfjerner på hele feltet. Når dette har virket en stund og begynt å boble (se bruksanvisning på malingsfjerner) skrapes første lag maling forsiktig bort over hele feltet. Vask av malingsfjerner og la tørke litt, før det settes en tapebit over den første fargen som ble avdekket.

Pensle malingsfjerner på det som gjenstår av feltet, og gjenta prosessen helt du kommer ned til bart treverk.

Sett nummer på de ulike fargelagene, ta gjerne bilder og skriv en forklarende tekst og legg i mappa med dokumentasjon om huset.

Det bør tas fargeprøver flere steder på samme bygningsdel (f.eks dør) eller større overflater ( f.eks vegger, himlinger og malte gulv)  - det kan ha blitt benyttet flere farger på bygningsdeler og det kan ha vært sjablon- og strekdekorer. Sistnevnte er gjerne plassert i hjørner.


Bilde til venstre: Et felt markeres med maskeringstape, malingsfjerner påføres.. Bildet i midten: Her er første lag skrapet bort.. Bildet til høyre: En del av første fargen påsettes en bit maskeringstape før neste påføring med malingsfjerner foretas. Slik fortsetter arbeidet med å identifisere farger til ubehandlet treverk blir synlig, fargetrappen nummereres til slutt..

På dette dørfeltet på denne døren fra ca 1890 ble det avdekket 2 farger under siste fargelag, det kan allikevel forekomme små nyanser innen hovedfargene.

PROFESJONELLE FARGEUNDERSØKELSER
Profesjonelle bruker også de samme metodene som vist over, skraping eller malingsfjerner. Men deres øvelse gjør at fargetrappene får et helt annet utseende enn en amatørs! De har også kunnskapen og verktøyene til å analysere ulike tidslag og avgjøre hvilke farger som har vært brukt samtidig på ulike bygningsdeler.

En tredje metode hos profesjonelle aktører gir det aller mest nøyaktige resultatet - uten risiko for at fargelag forsvinner. Dette er analyse ved bruk av mikroskop. Her tas det ut en bit som inneholder alle malingslag. Denne biten støpes inn i epoxy eller polyester, så slipes overflaten med fint sandpapir. Når det innstøpte tverrsnittet studeres i mikroskop kan alle fargelagene avleses.

Det finnes også metoder for å analysere hvilke bindemidler og hvilke pigmenter som har vært brukt, for eksempel ved bruk av mikroskop med UV-lys.


Bildet over til venstre: Profesjonelt utført fargetrapp som avdekker en lang historie med okergule fargelag på verandasøyle - fra Aamodtgården i Kongsvinger. Fargetrappen er utført av firma Vel Bevart i Oslo - Foto: Gamletrehus.no  Bildet over til høyre: Malingslag sett gjennom mikroskap - Foto: Natasha Loeblich, Colonial Williamsburg Foundation.

 ANDRE KILDER TIL FARGEHISTORIEN

Utover å avdekke lag for lag med farger finnes det andre kilder som kan brukes som supplement.

• Branntakster inneholder i noen tilfeller detaljert informasjon om bruk av farger og malingstyper. LES MER OM BRANNTAKSTER I EGEN ARTIKKEL OM Å FINNE KILDER
• Pigment- og fargehistorie kan være med å skape en forståelse av datering: Berlinerblått ble ikke funnet opp før på 1700-tallet, kromokdsidgrønt på 1800-tallet, ultramarinblått var ekstremt dyrt før syntetisk ultramarin kom i produksjon på 1800-tallet. Litteratur om fargehistorie er også et nyttig supplement til funnene man gjør. LES MER OM PIGMENTER
• Gamle fotografier kan gi svar. Selv om de er i svart-hvitt kan man se om det er brukt kontrastfarger, og det kan være en hjelp til å datere funnene man gjør.
• Kontakt med tidligere eiere kan gi interessante opplysninger. De kan huske farger som senere er overmalt og når det ble malt eller ha fotografier fra da de overtok og eide huset. 
  

Bildet over: Undersøkelse av fargesetting på fasaden til et funkishus fra 1938. Det er vanskelig å beskrive farger, og det er vanskelig å få rett gjengivelse på fotografier. En beskrivelse som vist øverst blir veldig vag sammenlignet med å bruke nærmeste fargekode, som vist i den nederste tabellen. Dateringene er gjort ut fra informasjon fra tidligere eiere og en slutning basert på at garasjen på eiendommen er fra midt på 1990-tallet og alltid har vært malt rød, det er da antatt av fasaden fikk samme farge samtidig som garasjen.

Vi ser av antall fargelag at det malt med grønt bare en gang, hvitt i alle fall tre ganger, gult en gang og rødt to ganger. At det opprinnelig var mørkere vinduer enn fasade, og at omramminger ikke ble framhevet med kontrastfarge gjør at huset i dag, med hvite vinduer og mørke farger på fasade og omramminger, får et utseende som blir veldig annerledes enn det opprinnelige. Nå er det opp til eier å gjøre valget om hva som blir neste ledd i husets fargehistorie! - Foto: Gamletrehus.no

TOLKNINGER OG FARGEVALG

DOKUMENTASJON, TOLKNING AV FUNNENE OG FEILMARGINER

• En fargevifte, for eksempel for NCS-systemet, er et svært nyttig verktøy for å dokumentere fargene du har avdekket. Hvis fargene males over igjen er de borte, og det er vanskelig å få rett gjengivelse på et fotografi. Tas det bilder samtidig som man noterer ned nærmeste standard NCS-kode har man senere et godt verktøy til å få gjenskapt fargen. NCS-systemet og andre fargesystemer forteller ikke hva slags pigmenter som er brukt i fargen, men hvordan øyet oppfatter fargenyansen.
• Vær oppmerksom på at linoljemaling som har vært tildekket av fargelag vil gulne. Når du avdekker fargen og den igjen får tilført dagslys vil gulheten forsvinne og den opprinnelige fargen komme tilbake. Det er derfor lurt å ikke forhaste seg hvis du vil gjenskape fargene slik de har vært.
• Vær oppmerksom på at det første fargelaget du avdekker kan være et grunningsstrøk, slik at lag to er den første fargen. Det kan også forekomme lag med sparkel.
• Hvis treverket under malingslagene er lyst, tyder det på at det ble malt kort tid etter at det ble oppført. Mørkt treverk tyder på at overflaten har stått umalt over tid. Malte vegger kan være en kort del av husets historie.
• Linoljemaling ble påført tynt, moderne maling er som regel påført i mye tykkere lag.
• Det kan være vanskelig å tolke hvilke farger som har vært brukt samtidig på listverk, vegger og dører. Kanskje er dørene malt tre ganger, omrammingene fem ganger og veggen sju ganger. Her er litteratur om tidstypiske farger og kvalifisert gjetting noen ganger grunnlaget man har for å gjøre et fargevalg. Vil du gjøre en nøyaktig tilbakeføring - bruk fagfolk.
• Hvis det dukker opp dekorasjonsmaling eller andre spennende funn går det an å kontakte profesjonelle for veiledning videre! Er huset ditt svært gammelt kan det være en god idé å snakke med Fylkeskommunens kulturminneavdeling før du setter igang. Det samme hvis du har et fredet hus - ta kontakt med antikvariske myndigheter før du gjør noe selv - i verste fall kan du fjerne deler av historien som er umulig å få tilbake.

LITT OM FARGEVALG OG MALINGSTYPER

• Når interiør- og eksteriørfarger på gamle trehus skal velges behøver man ikke nødvendigvis å gå tilbake til den opprinnelige fargen. Et gammelt hus har mange lag med historie, og det er mange mulige fargevalg man kan gjøre. Så lenge du ikke bor i et hus med fredet interiør eller eksteriør, er det du som bestemmer fargene - men vi anbefaler å ikke fjerne alle spor etter det som har vært. Kanskje en senere generasjon ønsker å tilbakeføre huset og gjøre andre valg enn det du har gjort.
• Funnene man gjør ved fargeundersøkelser er en god måte å bli kjent med huset på. Kanskje gir fargekombinasjonene man finner overraskende sammensetninger som fungerer mye bedre enn man ville tenkt. Men det er også viktig at man trives med fargene man velger.
• Det er verdt å ha i mente at tradisjonelle malingstyper som linoljemaling eller limfarge gir et helt annet uttrykk enn moderne malingsprodukter. Det er derfor å anbefale å bruke samme malingstype og samme pigmenttyper som opprinnelig for å gjenskape et historisk uttrykk.

Bildene over: En lenge skjult skatt! Dette taket var trukket med maskinpapir og strie i sprukket og dårlig forfatning. Det var mistanke om dekor på opprinnelig tak. En konservator så nærmere på dette og avdekket sjeldne takdekorer i regence - en kort stilperiode som markerte overgangen fra barokk til rokokko i Norge fra ca 1720 - 1750. Fra Røed Gård på Jeløy - Foto: Gamletrehus.no

LITTERATUR OG LESETIPS
Tore Drange, Hans Olaf Aanensen, Jon Brænne: Gamle trehus - historikk, reparsjon, vedlikehold
Mette L´Orange: Farger i arkitekturen - byen, stedet, gata
Marte Osvoll Valderaune: Praktisk fargesetting av historisk interiør
Norwegian Colour Center AS : om NCS-fargesystemet, fargeverktøy og kurs: NCS Norge

RELATERTE ARTIKLER:

• Artikkel om linoljemaling
  
• Artikkel om komposisjonsmaling
  
• Artikkel om kalkmaling
  
• Artikkel om tranmaling