Kategorier
- HJEM OG GAVEIDEER
- DØRVRIDERE OG DØRBESLAG
- VINDUSRESTAURERING
- SPEEDHEATER MALINGSFJERNING
- SMÅBESLAG TIL SKAP, SKUFFER, OPPHENG M.M
- GAMMELDAGS BELYSNING
- HISTORISKE TAPETER
- EMALJESKILT
- MALING OG OVERFLATEBEHANDLING
- EKTE GIPSROSETTER
- ISOLASJON, TETNING OG SNØRER
- BØKER
- SMI, JERN, STÅL OG KOBBER
- VERKTØY, SPIKER, SKRUER M.M
- RESTEKASSE!
- INSPIRASJON OG HISTORIE
- FILMER
- Forside
- INSPIRASJON OG HISTORIE
- GAMLE HUS HISTORIE
- TAKTYPER OG KONSTRUKSJONER
TAKTYPER OG KONSTRUKSJONER
Skrevet av: Roger Falldalen - Oppdatert mars 2022
Bildet over: Fra Villa FrIdheim - Buskerud. I sveitsertiden ble det ofte utført et imponerende detaljrikt konstruksjonsarbeide relatert til takene bl.a med synlige lange uthengssperrer, åser og svevegavler - Foto: Gamletrehus.no
TAKTYPER
Denne artikkelen belyser de vanligste taktyper - det finnes mange varianter av disse og lokale tradisjoner bør derfor tas i betraktning ved restaurering av et gammelt hus.
Vanlige varianter av taktyper:
Illustrasjoner: Gamletrehus.no
Bildet over: Saltak var og er fortsatt den mest vanlige taktypen. Våningshus med tidskarakteristisk "kinavipp" nederst på vindskiene - opprinnelig oppført 1740 Haugan i Arnadal, nå Stokke Bygdetun - Foto: Terje Lunde
Bildet over: Bakre bygning har mansardtak - saltak på nabohus - Gamlebyen i Fredrikstad sent, 1700 tallet - Foto: Gamletrehus.no
Bildet over: "Balaklava" - oppført i 1783 - Gamlebyen i Fredrikstad. Elegant valmet mansardtak i høy utførelse - krysspostvinduene i 1. etasje erstattet tidligere smårutede vinduer (rokokkovinduer) på 1870 tallet - Foto: Gamletrehus.no
Bildet over: Bakke gård ved Møllenberg i Trondheim som ble påbegynt bygget i 1766. Bygningen har et valmet seteritak (fra svensk säteritak) og denne taktypen kunne også være saltak, der takflaten er brutt av et vertikalt veggparti som løper rundt hele bygningen - Foto: Cato Edvardsen - Wikpedia .Lisens: CC BY-SA 3.0
Bildet over: Byhus i empirestil, halvvalmet tak medio 1800 tallet, Halden - Foto: Gamletrehus.no
Bildet over: Takuthengene og bærende konstruksjon er et imponerende skue på Sander stasjon i Odal. Bygningen i sveitserstil ble åpnet i 1862 og tegnet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno - Foto: Gamletrehus.no
Bildet over: Sveitserbygninger hadde ofte særpregede takløsninger som dette flotte overbygget i sveitserstil med stedvis nybarokk tilnærming med en valm over balkongen, Hamar ca 1910 - Foto: Gamletrehus.no
TAKKONSTRUKSJONER
På gamle trehus kan takkonstruksjoner i hovedsak deles inn i 3 kategorier: Åstak, Sperretak og Mønsåstak. Det finnes ulike varianter innenfor disse konstruksjonene.
Åstak:
En enkel konstruksjon - svært vanlig i laftede hus på 1700-tallet. På 1800-tallet mye brukt i mindre hus - konstruksjonen er også kjent fra middelalderen.
Bildet over: Eksempel åstak i gammelt stabbur i Elverum- byggeår 1850. Åsene er laftet inn i gavlen med spenn i takets lengderetning - ofte kraftige dimensjoner med spenn på opptil 8 meter - Foto: Klaus Storbakken
Sperretak
Vanlig på hus med reisverk og bindingsverk. Sperrene ligger i takfallets retning. En vanlig løsning var at to sperrer møter hverandre på en mønsås (drageren på toppen) og understøttes på langsidene.
Type "knebukk" med skråavstivere (se illustrasjon nedenfor), var en flott løsning som ble brukt i sveitserperioden.
Bildet over: Kraftig sperretak uten hanebjelke, en stolpe understøtter åsen , sperrene er er ikke understøttet i rommet, byggeår ca 1905, Halden - Foto: Gamletrehus.no / Bildet til høyre: Konstruksjon med skråstøtte av ås, bjelker som avstiver de lange sperrene, fra Villa Bergfall 1898 - Foto: Gamletrehus.no
Mønsåstak (kombinert ås- og sperretak)
Denne taktypen ga en solid konstruksjon, da vekten fordeles loddrett på alle veggsider. Åsene ble lagt fra gavl til gavl, alternativt to sideåser hvis det skulle lages ljore i taket.
Ble ofte benyttet både i flottere bygg men også registrert benyttet på enkelte åre og røykovnstuer. Var vanligst på 1700 tallet og i begynnelsen av 1800 tallet.
Bildet over: Eksempel på åstak med sperrer - Åsene ga hovedbæringen og gikk fra gavl til gavl, Solør tidlig 1800 - Foto: Bengt Nordal
Illustrasjon over: Ulike benevnelser konstruksjon tak benyttet på mange bygninger fra sveitserperioden, pålasker hvor synlige bjelker var utskjært - Illustrasjon EKS-Design
Bildet over: Konstruksjonen i gavlen med buer og uthengsåser gir tilsammen en kraftig bærende konstruksjon som på denne bygningen har holdt taket som er skifertekket, i over 120 år. Synlige bjelkehoder i etasjeskillet med flotte utskjæringer gir en assosiasjon til dragestilen, Villa Bergfall i Hamar oppført 1897/1898 - Foto: Gamletrehus.no