MALING OG FARGER INNE
Marit Odden og Roger Falldalen, Gamletrehus.no - oppdatert september 2022
For eiere av gamle hus er det mange valg å ta når man skal pusse opp eller istandsette innvendig:
- Skal jeg tilføre noe nytt eller tilbakeføre rommet til et tidligere utseende?
- Hvis jeg skal tilbakeføre – hvilken periode skal jeg velge?
- Hvilke malingstyper og farger har vært brukt tidligere og skal jeg bruke disse?
OM BEVISSTE VALG OG DOKUMENTASJON
Som huseier har du ingen føringer – så sant interiøret ditt ikke er vernet eller fredet. Men av hensyn til de som en gang tar over huset etter deg, anbefaler vi at du ikke fjerner originale detaljer der det er mulig å unngå det. Skal det for eksempel etableres ny vegg, bør den opprinnelige veggen fotograferes og dokumenteres før den fores ut, eventuelt isoleres og kles igjen med ny veggkledning. På denne måten er den opprinnelige veggen dokumentert og bevart for ettertiden. Skulle en senere eier ønske å avdekke veggen igjen, ligger farge- og materialhistorien bevart.
I gamle hus har et og samme rom oftest gjennomgått mange endringer. Rommet kan ha hatt flere ulike lag tapeter, veggplater, panel med flere malingslag og synlige tømmervegger – malte eller umalte. Det er ingen fasit for hvor langt tilbake du skal gå her – både 1950-tallstapeten som er ytterst, linoljemalt panel fra tidlig på 1900-tallet eller de opprinnelige tømmerveggene kan være aktuelle valg. Vi anbefaler at du tenker grundig gjennom dette, og at det du tar bort fotodokumenteres. Tapetrester kan merkes med nummer etter hvilket lag det var satt opp som og legges i en perm som går videre til neste eier av huset. Enkle fargeprøver av malte vegger kan du gjøre selv. Det finnes også profesjonelle aktører som kan leies inn for å gjøre fullstendige fargeundersøkelser av interiører.
Bildet øverst til venstre: Bak flere lag lateksmaling ble det funnet strekdekor fra ca 1900 på denne brannmuren - Foto: Gamletrehus.no / Bildet nederst til venstre: Da kjøkkenskapene ble fjernet i dette huset fra ca 1880 ble de opprinnelige fargene synliggjort. Fargene er tidstypiske fra årene rundt 1900 da maritime farger var på moten - Foto: Gamletrehus.no / Bildet til høyre: I dette rommet fra ca 1830 ser vi en typisk lav brystning fra empireperioden. Her er det mange malingslag og det bør tas fargeprøver.. Sannsynligheten for at det kan dukke opp dekorasjonsmaling er tilstede - Foto: Gamletrehus.no
Hvis det oppdages gammel dekorasjonsmaling eller tapeter - spesielt fra før 1900, bør det konfereres med antikvariske myndigheter for rådgivning, enten i kommunen du bor i, eller i fylkeskommunens kulturvernavdeling. Det innebærer ikke at du automatisk får noen restriksjoner angående huset ditt, men at verdifull kunnskap om håndverk og tradisjoner tas vare på. Noen ganger kun for fotodokumentasjon, noen ganger for bevaring under ny kledning – og noen ganger for tilbakeføring og gjenskaping.
Ikke sjelden blir de funnene man gjør underveis utslagsgivende for valgene man tar. Det kan dukke opp materialer eller fargekombinasjoner man aldri hatt tenkt på selv, som erstatter planene man opprinnelig hadde. Rådet her er å bruke tid og gjøre seg grundig kjent med huset og dets farge- og materialhistorie.
Bildene over: På disse to veggene ble mange lag med platekledning og tapeter fra 1900-tallet fjernet, og panelet fra slutten av 1800- tallet avdekket. Fargene er tidstypiske og det er fullt mulig å istandsette de linoljemalte veggene til sin opprinnelighet med linoljemaling i identisk farge. Det er lite avflaking på malingen, men endel papp/tapet-rester. Det er tilstrekkelig og gi veggen en vask, fukte denne og skrape bort papirrester. Det kan eventuelt benyttes en svak salmiakkoppløsning - ca 5% så er veggene klare for maling - Foto: Gamletrehus.no
FINN FARGENE
I Norge ble det brukt maling i kirker og i enkeltstående boliger for de aller høyest opp i samfunnet fra middelalderen av. Fra midten av 1600-tallet ble bruk av maling mer utbredt, men fram til slutten av 1700-tallet var det få malte flater i vanlige folks hjem. Norge fulgte motestrømningene i Europa – men nye impulser bredde seg fra topp til bunn i samfunnet i ganske sakte tempo. Fargesetting som var høyeste mote blant bemidlete på steder dit nye impulser kom raskt, kunne bruke flere tiår på å spre seg, for så og dukke opp i enklere former i alminnelige hjem.
Det var stor forskjell i pris på ulike pigmenter, og oljemaling var dyrere enn limfarge. Det bidro til at det ble brukt ulike farger og malingstyper i ulike samfunnslag. Det var også helt vanlig å bruke dyrere pigmenter i de delene av huset som ble vist fram - som i hall og stuer - enn på kjøkken og soverom. Skal du fargesette ditt hus etter historiske farger, er det derfor viktig å tenke på hva slags hus det er, hvem som har bodd der og hvor huset befinner seg i forhold til kontakt med utlandet og omverdenen. Den beste kilden er huset selv.
Vær oppmerksom på at fargene du avdekker kan ha endret seg. Skrapes det fram en overmalt linoljemaling, eller fjernes det tapet eller plater som har dekket malingen, må det tas med i betraktningen at linolje gulner når det ikke får dagslys. Eksperter anslår at det tar 2-3 måneder før fargen endrer seg tilbake til det opprinnelige utseendet etter at malingen blir påvirket av lys igjen. Dette gir størst utslag på helt lyse farger. Mot slutten av 1800-tallet ble det laget en del pigmenter basert på anilin, og disse var ikke lysekte. Avdekkes et lag med maling basert på en slik farge, kan den ha bleknet sterkt.
Eksempler på hvordan linoljemaling endrer farge der den ikke har vært utsatt for lys. Bildet til venstre: Der det hadde hengt bilder hadde veggen i dette rommet fått en klar gultone. (Foto: Gamletrehus.no) Bildet til høyre: Det ble her avdekket en grønnfarge som vist til høyre. Prøven til venstre er fra samme vegg. Prøven til venstre ble eksponert for sollys igjen, og etter et par måneder viser den seg å være blå - Foto: Wegard Golebiowski
Har du funnet farger i huset som du ønsker å gjenskape, er det flere framgangsmåter. En fargevifte som gir nærmeste gjengivelse etter NCS-systemet er et godt hjelpemiddel. Du kan få blandet tradisjonelle malingstyper i NCS-koder. Et annet alternativ er å ta med en malingsprøve – enten på en bygningsdel eller i form av et avskrapet malingsflak - til fargehandelen, og få hjelp til å analysere fargen.
Det er også fullt mulig å øve blikket opp til å få en formening om hvilke pigmenter fargen inneholder, og man kan da selv blande seg fram til ønsket farge.
Bildet til venstre: Dokunentasjon av farge med bruk av NCS-systemet - Foto: Gamletrehus.no Bildet til høyre: Eksempel på en enkel fargetrapp - Foto: Gamletrehus.no
TRADISJONELLE MALINGSTYPER INNENDØRS
Utover fargevalg, er spørsmålet hva slags type maling man skal velge. Det er selvsagt mulig å bruke moderne malingstyper blandet ut fra gamle farger, men tradisjonelle malingstyper har et annet uttrykk. Innholdet i malingen er annerledes, og det synes både på inntrykket fargen gir og på overflatestrukturen. Et andre argument for å gå tilbake til de tradisjonelle malingstypene utover det rent utseendemessige, er at du vet nøyaktig hva de inneholder. Ingrediensene er få, de er uten konserveringsmidler, plaststoffer og løsemidler.
En tredje faktor er at det ikke alltid fungerer bra med dagens malingstyper oppå de tradisjonelle. Legger man en sterk, moderne maling oppå en svakere, gammel type, kan resultatet blir overflatespenninger som fører til sprekker og avflassing.
Bildene over: Når tette, sterke malinger påføres oppå svakere, tradisjonelle malingstyper, kan det oppstå overflatespenninger som fører til at de ytterste malingslagene slipper taket. Her er løsningen enten å fjerne alle malingslag helt (noe vi ikke anbefaler i gamle hus!) for å kunne påføre et moderne produkt, legge på ny kledning - eller å skrape bort alt som er løst, og bruke en malingstype som tidsmessig harmonerer med det som var der opprinnelig. Dokumenteres fargene på lagene som flaker av, er det også en del av husets historie som kan være av interesse for senere eiere - Foto: Gamletrehus.no
Tenk over at verktøyet som brukes, setter spor. Malingsrull kom på markedet på 1950-tallet og gir et helt annet uttrykk enn pensel. Det er også lettere å fordele maling tynt og jevnt, og jobbe den ned i underlaget hvis man bruker pensel i stedet for rull. Noen bruker rull for å påføre linoljemaling, men stryker så ut malingen med pensel.
LINOLJEMALING
Linoljemaling har lange tradisjoner i Norge, det var vanlig både utvendig og innvendig fra 1600-tallet og fram til rundt 1960. Linoljemaling inneholder linolje og pigmenter. Den har en matt til halvblank overflate og karakteristiske spor etter penselen (penselskrift). Utvendig mattes fargen ned forholdsvis raskt, mens innendørs vil det ta svært lang tid før den blir mattere i uttrykket. Linoljemaling ble brukt på treverk, mur og spennpapp.
LES MER OM LINOLJEMALING
LIMFARGE
har tradisjoner helt tilbake til middelalderen og var i bruk til begynnelsen av 1900-tallet. Malingstypen ble laget av pigmenter blandet med vegetabilsk eller animalsk lim oppløst i vann. Den har en matt overflate, glansen varierer etter hvilken type lim som brukes. I likhet med dagens vannbaserte maling, tåler limfarge i liten grad fukt - den kan rett og slett vaskes vekk med såpevann. Vegetabilsk limfarge ble ofte benyttet i himlinger fordi denne typen er mindre slitesterkt enn animalsk lim. Det finnes nå linoljeforsterket limfarge i handelen. Den er matt som limfarge, men er sterkere og kan vaskes uten at fargen smitter av. Denne selges blant annet under navnet emulsjonsmaling. Limfarge ble også brukt på de fleste overflater: tre, mur og spennpapp.
KALKMALING
Kalkmaling har vært brukt siden middelalderen i interiører. Innholdet er lesket kalk og eventuelt pigmenter. Upigmentert kalkmaling er hvit. Utseendet er helt matt, med karakteristisk flammete spill i overflaten. I bolighus ble kalkmaling brukt på pusset mur, da det ikke fester godt på treverk. I fjøs og stall, derimot, ble også treverk kalket. Kalkmaling ble brukt både på vegger pusset med kalkmørtel og leire.
Bildet over: Rester av limfarge i tak og på vegger, linoljemalt gulvlist og ubehandlet gulv. Fra et hus bygd på slutten av 1700-tallet, Jølsrud, Løten. Huset er nå revet - Foto: Gamletrehus.no
HVA SLAGS MALINGSTYPE ER BRUKT?
Du kan selv gjøre enkle tester på både tre og mur:
LIMFARGE, KALKMALING ELLER OLJEMALING?
På tre og mur: Fukt en finger med vann, og stryk over malingen. Blir det en mørk flekk, er det brukt limfarge. Løser fargen seg lett opp og man får en litt klebrig masse på fingrene når man gnir dem sammen, er det en maling basert på celluloselim. Blir det en mørk flekk som er vanskelig å løse opp med rent vann, er det sannsynligvis brukt benlim. Blir det ikke en mørk flekk, er det sannsynligvis brukt en oljemaling – er malingen fra 1960-tallet eller senere, kan den også være lateksbasert.
For mur: Hvis overflaten på mur kjennes litt sandaktig ut, lar seg løse litt opp med vann når man gnir en fuktet finger over overflaten, og det kjennes glatt og litt såpeaktig ut når man gnir sammen fingrene, er det sannsynligvis brukt kalkmaling.
LINOLJEMALING, ALKYDOLJEMALING ELLER AKRYL/LATEKSMALING?
Ingen av disse typene gir mørke flekker ved påføring av fuktighet. Her kan en finger påført white spirit gnis mot malingen. Blir det en klebrig overflate, er det et tegn på at det er brukt lateks- eller akrylmaling. For ulike oljemalinger er det ikke alltid så enkelt å bedømme uten en analyse. Her er det visuelle og taktile til hjelp: hvordan kjennes veggen ut, har den spor etter pensel eller rull? Linoljemaling har som regel penselstriper i større grad en alkydoljemaling. Hvordan framstår fargeoverflaten, er den levende eller mer flat? Hvor blank og hard er den? I enkelte tilfeller kan man kjenne lukt av linolje når man setter fyr på et lite malingsflak.
Bildet over: Øyet er et nyttig hjelpemiddel for å finne ut av hva slags maling som er brukt. På veggene er det nedmattet linoljemaling, mens den blanke døra ser ut til å være malt senere med alkydoljemaling. Den har et helt annet uttrykk og en "flatere" fargegjengivelse som bruk av syntetiske pigmenter gir - Foto: Gamletrehus.no
ANBEFALTE PRODUKTER I NETTBUTIKKEN:
- Se linoljemaling
- Se malingspensler
- Se pigmenter
RELATERTE ARTIKLER:
- Artikkel om linoljemaling
- Artikkel om kalkmaling
- Artikkel om pigmenter
