GAMLE HAGER - OVERSIKT

Skrevet av: Roger Falldalen, Brit Angell Johnson, Ingeborg Storbæk - Oppdatert mars 2021

Bildet over: Fra vakre Rød Herregård i Halden - Foto: Gamletrehus.no

Denne artikkelen om gamle hager er utarbeidet av Gamletrehus.no i samråd med firmaet VILLBRING Landskap.

På denne siden kan du bl.a lese om:

• Hagehistorie.
• Begreper og problemstillinger vedrørende gamle hager.
• Restaurering av gamle hager.
• Planlegging og plantevalg.
• Plantesorter fra ulike epoker.

Bildet over:  Et ca 100 år gammelt fraflyttet hus (Klemetsrud i Oslo), der hagen er gjengrodd. Her ligger det mye spennende hagehistorie! (Foto: Bjørndal Historielag)

INNLEDNING
Sjelen står ikke nødvendigvis og venter ved porten når du entrer en gammel gjengrodd hage. Likevel kan du kanskje få en umiddelbar fornemmelse av at ”her er det noe”. I denne hagen er det lagt ned mye omtanke, kjærlighet og mange, mange arbeidstimer, kanskje gjennom flere generasjoner.Enhver hage er ulik og krever ulike løsninger, men uavhengig av utgangspunktet gjelder et råd over alle andre: Ta deg god tid!

 
Bildet til venstre: Granhekk - sirlig klippet - hvert år i mange tiår. (Foto: Villbring Landskap) / Bildet til høyre: Stakitt - møysommelig tilpasset den uregelmessige muren under (Foto: Villbring Landskap)

 STILPERIODER I HAGEHISTORIEN
"Inngjerdet areal" - er den opprinnelige betydning av ordet hage. Nettopp det var utgangspunktet: "behovet for et beskyttet område for dyrking av nytte- og prydvekster". Rester av slike hager finnes derimot ikke - hverken fra førkristen tid eller middelalder. Llikevel omtales hager med en rekke vekster allerede i Frostatingsloven. Det var strenge straffer for å bryte seg inn.

MIDDELALDERHAGEN (CA 1000-1550)
Typiske kjennetegn var inngjerding og firkantede plantefelter. Hagene var ikke nødvendigvis plassert i direkte tilknytning til huset, men der det var mest hensiktsmessig. Det er velkjent at klostervesenet hadde en viktig påvirkning på hagebrukets utvikling.Bruk av urter til blant annet medisin, er også velkjent. På Hedmarksmuseet i Hamar finnes en av landets mest rikholdige urtehager. Den er inspirert av middelalderens urtehager, men med en moderne utforming og et rikt artsutvalg.


Bildet over:  Fra Lyse kloster ved Bergen, med den sentrale brønnen. Vi ser også rester av omramming fra det gamle hageanlegget. (Foto: kilde ukjent)


Bildet over:  Urtegårdsmenn i arbeid. (Foto: kilde ukjent)

RENESSANSEHAGER (1550 -1850)
Her er hagen fortsatt ofte avgrenset, eksempelvis ved hjelp av hekker eller gjerder. Andre kjennetegn er de kvadratiske dyrkingsflatene som ofte var plassert på terrasser, der det naturlige terrenget krevde det. Stilen ble tilpasset det norske landskapet og var svært utbredt nesten opp til vår tid.

Baroniet i Rosendal er et kjent og flott renessanseanlegg. I plantefeltene kunne pryd- og nyttevekster plantes sammen. Buksbom var en vanlig kantplante ute i Europa, der stilen hadde sitt utgangspunkt.
Her i Norge, hvor det er vanskelig å få buksbom til å trives, anbefalte Christian Gartner i sin hagebok fra 1694, at man i stedet for kunne bruke grasløk!


Bildet over:   Baroniet i Rosendal - hage fra 1600 tallet. Oppdelt i  kvarterer, med hekker fra. (Etter Schnitler)

BAROKKHAGEN (1700-TALLET)
Stilen kom fra Frankrike, der vi også finner det mest kjente barokkanlegg; solkongen Ludvig 14’s slott i Versailles. Dette var en monumental stil med lange akser og store linjer, for eksempel i form av alleer. Strengt klippet vegetasjon, store trapper, vannanlegg med fontener og skulpturer er alle kjennetegn på barokkens hager. Utbredelsen er begrenset her til lands, selv om typiske barokktrekk finnes i mange av de store hageanleggene. Særlig ble alléene populære.


Bildet over: Alléene er flotte innslag i det åpne kulturlandskapet. De har sitt utspring i barokken. Her ser vi en eikeallé på Toten (Foto: Ole Berg).

 
Bildet til høyre: En tempietto – et lite rundtempel, er et av mange barokke innslag i Petter Olsens nyanlagte hageanlegg på Hvitsten. (Foto: ukjent kilde) / Bildet til venstre: Vi ser et lindelysthus på Gulskogen i Drammen. (Foto: ukjent kilde)

LANDSKAPSSTILEN (1800-TALLET)
Kom opprinnelig fra England og slo godt an her i landet - blant annet fordi det varierte terrenget her lå så godt til rette for det. Den frie naturen var da også forbildet, med frittvoksende trær,  busker, stier i slyngende linjer, dammer eller bekker,  lysthus, minnestøtter, ruiner og grotter. Alt dette var med på å skape en romantisk stemning.
Parken på Bogstad i Oslo - der deler av anlegget er under restaurering, er et godt eksempel. Mange steder ble det anlagt park i landskapstil rundt et eksisterende formelt anlegg. Ofte ble gravhauger innlemmet som en del av dette romantiske landskapet.

Bildet over: Dette maleriet viser Bogstad gård, der et barokkanlegg ble forandret og utvidet til en stil som lå svært  godt til rette i de gitte naturlige omgivelser, nemlig landskapsstilen.Maleriet fra ca 1800 er malt av Fredrik Pedersen (Oslo Bymuseum)


Bildet over: Hagearkeologisk utgravning på Bogstad i 2003/2004. Damanlegget fra landskapsparken er gjenfunnet!

 
Bildet til venstre: Fra Rød Herregård i Halden. Hage og parkanlegg på Rød Herrgård har utforming både som barokkhage og engelsk landskapsstil. (Foto: Gamletrehus.no) / Bildet til høyre: Hagene på herregården er fulle av inntrykk og vel verdt et besøk - kanskje spesielt når de gamle duftende rosene står i full blomst - rundt midtsommers. (Foto: Gamletrehus.no)


Bildet over: fra Hovelsrud gård  På Helgøya i Mjøsa ligger storgården Hovelsrud med sin vakre hage – restaurert og tilbakeført til 1840-tallet.  I hagen kan du vandre på grusganger mellom bærhekker og frukttrær, det er lysthus og fontener, alt restaurert etter antikvariske prinsipper, og med Mjøsa blinkende i bakgrunnen. Det er en stor kjøkkenhage med 1800-talls vekster. Hagen ble tildelt den nasjonale kulturlandskapsprisen for 2012, og for restaureringen av gården vant Hovelsrud Europa Nostra Award i kategorien "Conservation" i 2014. (Foto: Gamletrehus.no)

1800 TALLSHAGEN (1850-1900) - OGSÅ KALT "GARTNERSTIL" ELLER "VIKTORIANSK HAGESTIL"
Denne stilen hentet impulser fra flere tidligere epoker, men det sentrale kjennetegnet var blomstene. Dette kunne f.eks. være løst med teppebed - plassert midt ute i plenflater med fargerike blomster, gjerne i finurlige komposisjoner. Skøyen hovedgård i Oslo er restaurert med slike blomsterbed. Trær og busker med iøyenfallende vekstform ble populært, og plantesamling kunne være en del av hagebruket. Stiltrekk fra denne epoken kan fortsatt gjenfinnes - en folkelig hagestil med utpreget hageglede, der gartneren fikk boltre seg. Derav navnet "gartnerstil".

Stilen omtales ofte litt nedlatende og den kjente norske hagehistoriker Schnitler uttalte - på begynnelsen av 1900-tallet - at det  ikke var rart at hagene forfalt, nå som de var overtatt av gartnere og kvinnfolk!




Bildene over: Samme hage, tegnet i plan og i perspektiv. Legg merke til slyngende stier, lysthus og eksotisk utseende planter i plenen. (Fra The Gardeners Catalogue, 1974)


Bildet over: Fra Skøyen hovedgård, der parken er restaurert. (Foto: Grindaker AS  landskapsarkitekter)

NYFORMALISME (1900-1930)
Stilarten var en reaksjon mot den utglidende stilen, som hadde dominert. Igjen ble singelgangene rette, hekkene klippet og det ble laget geometriske dammer og terrasser. Slik ble det også definert tydelige ”rom” i hagen. Det stramme grepet ble myket opp av store bugnende staudebed. Vi gjenfinner også dette i mange av dagens hager i dag.
 
Bildet til venstre: Fra bestemors fotoalbum, hennes ”3 piger” poserer -  men med ”hagehistoriske briller” aner vi et hageanlegg med et formalt preg. En bred trapp bak en hellebelagt plass, med hagebenker plassert symmetrisk. I rett linje fra trappa - singelgang med syriner, som ledet til porten, flankert av en lønn på hver side - og en hekk ut mot gårdsplassen... Bildet til høyre: …fra ”søveggen” en hellelagt gang, rosebed med kantplanter inn mot veggen, og georginebed til høyre. I bakgrunn et enkelt lysthus med villvin og syriner. Stramt og frodig - og tydelig i samsvar med bygningen. På en gård, naturligvis også en stor frukt- og bærhage - i tillegg til et rikelig utvalg store trør. Hagen - på Grylling i Løten - ble anlagt på 1930-tallet og var en typisk folkelig tilpasning av nyformalistisk stil.


Bildet over: Restaurert sveitservilla med tilnærming til dragestil, på Flisa i Hedmark. Huseier har i  restaureringsprosessen også tatt tidsmessig hensyn til utemiljøet i nyformalistisk stil med  rette singelganger og bugnende staudebed. .(Foto: Gamletrehus.no)


Bildet over: Gamle flyfoto, her fra Villa Bergfall i Hamar på 1930 tallet gir ofte svært gode svar på hagens utforming i en gitt periode. Her ses tydelig avgrensede områder, rette grusganger og bugnende blomsterbed - Foto: Hedemarksmuseet

FUNKSJONALISME ( 1930-1970)
Lys og luft, aktivitet og lek. Det var idealer som la føringer for den funksjonalistiske hagestil - noe som resulterte i store åpne plenflater, slik vi kan se det rundt blokkbebyggelse fra perioden. Både i privathager og boligfelter var det ofte innslag av naturtomt, gjerne i ytterkant av hagen. Hagen skulle vær tilpasset en moderne livsstil - målet var forenkling og en arbeidsbesparende hage.

HVILKEN STIL HAR MIN GAMLE HAGE?
Planter - både trær, busker og blomster - er et hovedelement i de aller fleste hager. Planter vokser, de fjernes og de erstattes. Forskjellige mennesker vil - gjennom flere tiår - "bo" i en hage, alle setter sitt preg på den. Derfor har hagen sjelden en entydig og lett gjenkjennbar stil. Det du kan finne og gjenkjenne, er stiltrekk som typisk for 1920- eller -50 eller 70-tallet. En slik blanding av ulike stilpåvirkninger forekommer særlig med litt eldre hager.

Nå er det du som skal forvalte hagen. Vi forutsetter at du er interessert i hagens historie, men du har nok også lyst til å sette ditt eget preg på hagen. Hvis du vil gjenskape en tidsperiode i din hage, så er det viktig at du ser på hus og hage som en helhet. Huset kan ha tydeligere stiltrekk enn hagen - noe som vil kunne gi deg en pekepinn. Gjør deg kjent med hagen, med nabolaget - der du kanskje finner andre hager fra samme periode. Konsulter også det som finnes av kilder om perioden.

Husk at hagen også er en del av et nabolag eller en del av et kulturlandskap.


Bildet over:  Nytt stakitt rundt pryd- og frukthage på småbruket Holabakken i Vang (Foto: Villbring Landskap)

BEGREP OG PROBLEMSTILLINGER
Det kan herske en viss forvirring omkring begrepet restaurering av en gammel hage. Noen vanlige prinsipper kan defineres slik:

• Rekonstruksjon: Det finnes ikke fysisk materiale, her vil man bygge på nytt - basert på beskrivelser, planer, foto og lignende.
• Renovering vil si å sette i stand eksisterende materiale.
• Fri fornyelse er en tolkning av opprinnelige intensjoner, stedlig materiale og eget uttrykk.
• Tilbakeføring: Et annet mye brukt begrep.

Det er uansett viktig at granskning og tolkning av kildemateriale ligger til grunn.

Hvis du eier en gammel hage, vil en del problemstillinger raskt melde seg:

• Hvordan så hagen opprinnelig ut?
• Hvor mye er tilbake av plantemateriale og bygde elementer som murer, trapper, kanter og stier?
• Hvordan hente fram disse elementene og ta vare på det?
• Er dette en hage som passer meg - mine behov, arbeidskapasitet, økonomi, interesser og smak?

Når du står full av virketrang foran din nye hage, gjelder først og fremst et råd: lås inn motorsaga! Det er fristende å gå løs på villnisset med brask og bram, å lage vei i vellinga ved hjelp av motorsag og gravemaskin! Nei, nei, nei! Behersk deg selv i minst en sesong. Mens du venter skal du leve i hagen, bli kjent med den. 

Sitt stille og la hagen hviske deg noen ord fra sin sjels dyp! Men husk også samtidig å være vitenskapelig gjennom registreringsarbeid og kildegranskining.

10 PUNKTER OM RESTAURERING

1. Registrer hagen din (se nedenfor).
2. Tegn en plan slik den er nå.
3. Hva er dine behov og ønsker for hagen ?
4. Studer bilder, hager i nabolaget eller fra samme periode som din egen.
5. Tegn en plan der du forener det du vil bevare og dine egne ønsker.
6. Hvis du fjerner bygde elementer, trær osv., dokumentér det først! Rådfør deg med landskapsarkitekt eller hagehistoriker før vesentlige elementer fjernes.
7. Lag en realistisk framdriftsplan. Begynn med de store trekk. Husk at trær bruker lang tid på å vokse til, så kanskje kommer trærne først? Husk også det du - og andre - ser hver dag!
8. Ikke ”knekk ryggen” og mist gløden ved å skulle gjøre alt sjøl. Lei profesjonelle folk til å gjøre det du ikke er så god til, det være seg planleggingsstadiet eller utførelse - kanskje de tyngste takene?
9. Planteetablering: Absolutte forutsetninger for vellykket resultat er ugrasfri jord av god kvalitet, planter med god dekkevne og rett vekst på rett sted!
10. En hage blir aldri helt ferdig. Ta deg tid. Nyt hagen også underveis! Heng opp hengekøya og bruk den!

Bildet over: En liten pjokk med markjordbær på strå - omgitt av over 50 år gamle georginer. Sanseintrykkene og opplevelsene, som små barn opplever ved å utforske hagen, er sterke! Planlegg gjerne hagen så små barn har mulighet til lek og utfoldelse (Foto: Gamletrehus.no).

KARTMATERIALE
Et kart over tomta er nødvendig å ha. Du kan få det i papirutgave fra kommunen -  ellers har mange kommuner en karttjeneste der du kan laste ned kart og flyfoto fra internett. Pass på målestokk og at du får med informasjon om høyder og koter. Det er ikke alltid disse kartene er helt korrekte på det detaljnivået vi er interessert i, så ta noen kontrollmål - for eksempel av selve huset. Mål også inn trær, vegetasjonsfelter, murer, gjerder og annet interessant. Er du så heldig å finne gamle planer eller kart over eiendommen, vil det være veldig interessant å sammenligne.


Bildet over: Plan over hele hagen og parken til Baroniet i Rosendal, med den formale renessansehagen. Utvidelsen i landskapsstil og den store kjøkkenhagen lengst til venstre.(Kilde: Baroniet i Rosendal)

HVORDAN RESTAURERE EN GAMMEL HAGE
Som før nevnt: Gjør deg kjent med hagen gjennom minst en sesong, noter deg det du finner og opplever. Gjennom året registrer du vekster, bygde elementer, terreng, solforhold, jordas egenskaper, og dokumenter med bilder - gjør notater på en plan over hagen. Se nøye på huset og sammenhengen mellom hus og hage. Snakk med naboer som kan bidra med historier om hagen og dens tidligere eiere - undersøke om det finnes bilder (evnt. flyfoto), kart eller planer.

Se også på hager i nabolaget og les hagehistorisk litteratur for å kunne sette din hage inn i en geografisk og historisk sammenheng. Det er viktig å samle og tolke, dette er utgangspunktet for det du skal gjøre med hagen Dette ligger til grunn for den strategien du velger, og er ledetråden for alle de valg du gjør. Dette er et stort arbeid og krever god kunnskap.

Bruk fagfolk som hagehistorisk kyndig landskapsarkitekt til hele eller deler av jobben. Kanskje koser du deg med registrering, litteraturstudier og innsamling - men trenger hjelp til sammenstilling og tolkning. Du trenger muligens hjelp til å tegne en plan, basert på de valg du har lagt til grunn. Eller du trenger noen å diskutere disse tolkninger og valgene med - en bekreftelse på at du tenker riktig og fornuftig.

Bildet over: Bare buskas? Neida, her skimtes rester av det en nabo kunne fortelle hadde vært et lysthus med kjeller -omgitt av granhekk. De fullvokste granen ble felt - ruinene ble avdekket!


Bildet over: Eierne prioriterte å få skikk på lindelysthuset ved riktig beskjæring. Det er i flittig bruk! Denne eiendommen med de to lysthusene tilhørte en håndverker ved Ådals Bruk i Løten, og ble etablert på begynnelsen av 1900-tallet. Fine hageanlegg fantes altså ikke bare på storgårdene.

OVERORDNET PLAN
Når du har god oversikt over hva som finnes i hagen, en noenlunde stilmessig plassering - samt noen definerte ønsker og funksjoner, er det på tide å tegne en plan. Mange vil overlate dette til en landskapsarkitekt - enten helt eller delvis. De fleste trenger i det minste en samtalepart underveis. Prioritér de store linjer: Atkomst og parkering, romdannelse og opphold, områder for ulik bruk, skjerming og avgrensninger.

Dette vil gjelde alle typer hager og din utfordring blir å kombinere dette med det som finnes i hagen - å ta vare på de stilmessige idealer.

BYGDE ELEMENTER OG DETALJPLANER
Murer, trapper og gjerder er - i likhet med plantevalg og hagemøbler - uttrykk for hagens stil og epoke. Landskapstilen framelsket det naturlike - muren ville da være en natursteinsmur, kanskje i rullestein eller noe med litt uregelmessighet. Det nyformalistiske anlegget skal heller ha en regelmessig, stram mur av tilhugget stein - mens den funksjonalistiske hagen kanskje får en støpt betongmur.
Når det gjelder hagemøblene; ikke kast gamle, råtne hagebenker uten videre. Ta bilder, mål opp og dokumenter disse også. Det samme gjelder hageredskap. Dette er ”antikviteter” som hittil ikke har vært verdsatt, men kanskje er tiden moden nå? Forhør deg med hagehistorikere eller lokalt museum.


Bildet over: Mange har noe lignende: Steinbord laget av en kvernstein. Denne står på snei i det som var en hagedam på Åker gård ved Hamar.

PLANTEVALG
Plantevalget preges av den valgte stilperioden: Den funksjonalistiske hagen har ytterst en avgrenset sone av villrosebusker, bjørk og buskfuru - mens bondegårdshagen med renessansepreg har lange staudebed, nesten som hekker, med lav kantvegetasjon, gammeldagse roser, stor frukt og bærhage.

Nedenfor følger lister over noen arter typiske for ulike perioder.

Bildet over:  Blant annet georgine, høstfloks og krypjonsokkoll (Foto: Ingeborg Storbæk).

PLANTEOVERSIKT FRA ULIKE EPOKER (Kilde: Agder Naturmuseum, Tusenårshagen)

Bildet over: Hagen på bildet viser Hallunda Herrgård, en eiendom restaurert av Emma Lundberg på 50-tallet, der strategien var å forsiktig rydde opp i det villnisset som var der. Strategien var også å fjerne både det som var av inntrengere og det som hadde bredd for mye om seg - og stimulere de andre plantene til god vekst. Et forsiktig og ærlig grep der ulike epoker fikk fortsette å leve side om side. (Fra boka Emma Lundbergs träddårdskonst av Stella Westerlund).