KOMPOSISJONS- MALING

Skrevet av Marit Odden og Roger Falldalen, Gamletrehus.no, oppdatert mars 2021

Bildet over: Stor-Magritt-stuggu på Røros er et knøttlite bolighus malt med jernoksidgul og
jernoksidrød komposisjonsmaling på kledninger og tømmer - vinduer og dør er linoljemalt.
Før huset ble malt framsto det som ubehandlet, men det ble funnet fragmenter av maling på
tømmeret. Fargevalget og bruk av komposisjonsmaling er gjort på bakgrunn av prøver som
ble sendt til analyse. Foto: Gamletrehus.no

BRUK OG HISTORIKK
Komposisjonsmaling ble i Norge tidligere benyttet på låver, driftsbygninger, plankegjerder og i enkelte tilfeller som utvendig maling på våningshus. Malingstypen ble mest benyttet i innlandsstrøk, vesentlig på Østlandet og langs svenskegrensen fra Østfold til Trøndelag. Linoljemaling var mer værbestandig og følgelig bedre egnet i kyststrøk. I Sverige er komposisjonsmaling dokumentert brukt fra 1600-tallet og det antas at malingen har røtter like langt tilbake i Norge.

Den største æraen for komposisjonsmaling i Norge må ha vært rundt sekelskiftet 1900, da de store enhetslåvene med bordkledning ble bygget over hele landet. Låvene ble oftest rødmalte, og forskjellen i kostnad med å male en så stor bygning med komposisjonsmaling i stedet for linoljemaling er stor. Malingen var i bruk til rundt 1960, da den ble utkonkurrert av moderne malingstyper som ikke har de samme miljøvennlige og pustende egenskapene.

Bildet over: Den store låven på Rundfloen i Trysil ble skrapt og moderne, tett maling erstattet med
pustende komposisjonsmaling. Malingen ble kokt på stedet med ingredienser fra Gamletrehus.no.
Klokketårnet er restaurert og nymalt med linoljemaling. Foto: Erik Bakken

KOMPOSISJONSMALING HAR EN REKKE GODE EGENSKAPER:

Svært god inntrengningsevne og dekkevne
Hefter godt til underlaget, særlig til uhøvlet panel
diffusjonsåpen/tillater treet å "puste" (tørker raskere etter fuktig vær)
lang holdbarhetstid
kan påføres i fuktig vær
lett å påføre med kost, rulle eller malingssprøyte
flasser eller blærer ikke
vann er både rengjørings- og tynningsmiddel
miljøvennlig
består av billige råvarer og er enkelt å lage selv

Ulempen med komposisjonsmaling er at den smitter av ved berøring. Dette - og malingens status som billig - kan være årsakene til at den i hovedsak ble benyttet på uthus. Men det finnes en rekke eksempler på at komposisjonsmaling også ble benyttet på hovedbygninger. Noen ganger ble forsiden malt med linoljemaling med et dyrt pigment, mens baksiden av huset ble malt med komposisjonsmaling med billigere pigment. På små plasser der økonomien ikke var god, var komposisjonsmaling den malingstypen man hadde mulighet til å bekoste hvis fasaden skulle males. Malingen fester dårligere på høvlet, hardt virke, så dører, vinduer og omramminger er ofte malt med linoljemaling selv om resten av huset er komposisjonsmalt.

FARGER OG INGREDIENSER
I Sverige er komposisjonsmaling fremdeles mye brukt. Slamfärg eller rett og slett "Falu rödfärg" er en viktig malingstype for bevaring av den svenske bygningsarven. Falu rödfärg er en type jernoksidrød farge som er merkebeskyttet og kun kan brukes om pigmenter tatt ut i Falun. Falurødt har også blitt benyttet noe her til lands og det var en del omreisende svenske malere som utførte malingsoppdrag. Men det finnes en rekke ulike røde jernoksidpigmenter og variasjonen i nyanser er ganske stor.

Utover rødfarger var okergult en del benyttet i komposisjonsmaling. I lærebøker fra 1920-tallet finnes oppskrifter på hvit, grå og grønn komposisjonsmaling. Felles for pigmentene som ble brukt, er at de er rimelige. Kromoksidgrønt er for eksempel et pigment som egner seg godt, men som er så kostbart at det først og fremst ble brukt i dyrere malingstyper, som linoljemaling.

Bildet over: Her ser vi at jordpigmenter (de røde jordpartiene) ligger for dagen i denne
skråningen på Røros - det er fult mulig å ta ut disse og etter bearbeiding, benytte pigmentene
til malingsblanding. Foto: Gamletrehus.no

Når vi lager komposisjonsmaling i dag, består den ofte av et klister laget av mel og vann tilsatt jernvitriol og pigment. I gamle nedtegnede oppskrifter og lærebøker ser vi at navnet komposisjonsmaling brukes om maling som lages på ulike måter. Mange ulike ingredisenser ble brukt: sildelake, salt, skummet melk, kvae, sement og okseblod er noen eksempler. Oppskriftene og framgangsmåten har variert etter type råvarer som var tilgjengelig og lokale oppskrifter.

Siden malingen var i bruk til utpå 1950-tallet, lever det fremdeles folk som husker hvordan de blandet komposisjonsmaling. Er du usikker på hvilke farger du bør benytte, kontakt antikvariske myndigheter i din kommune. Det kan finnes lokale oppskrifter på komposisjonsmaling som var typiske for ditt bostedsområde.

Gamletrehus.no har laget et eget fargekart over komposisjonsmaling. SE VÅRT FARGEKART

Bildet over til venstre: Komposisjonmaling kan blandes en rekke farger. På kledningen på denne gamle
tømmerbygningen i Løten er det benyttet, fra gammelt av, gul komposisjonsmaling, det finnes også rester
etter denne fargen på tømmeret Foto: Gamletrehus.no Til høyre: Et utvalg farger fra fargekartet
Gamletrehus.no har laget over komposisjonsmaling. Foto: Gamletrehus.no

LAG RIMELIG KOMPOSISJONSMALING SELV!
Ferdig blandet komposisjonsmaling er dessverre noe vanskelig å få tak i her i Norge. Ingredienser føres ikke så mange steder – men i vår nettbutikk får du tak i ingredienser som jernvitriol og fargepigmenter. Lager du malingen selv, er det enkelt, raskt og rimelig.

NB! Komposisjonsmaling kan kun påføres ubehandlet treverk, eller treverk som tidligere er malt med samme type maling. Det fungerer ikke oppå verken linoljemaling, alkydoljemaling eller plast / akrylmaling.

KOMPOSISJONSMALING ETTER OPPSKRIFT FRA VINGELEN I HEDMARK, NEDTEGNET I 1881

UTSTYR:

Stor gryte eller kjele
Noen 10-liters plastbøtter, gjerne med litermål
Termometer
Røreredskaper, for eksempel rørepinner for maling
Murervisp montert på drill
Malingen kan lages over bål, på elektrisk kokeplate eller ved bruk av gass. En krabbekoker er et godt valg – den er svært effektiv og enkel å regulere temperaturen med.

INGREDIENSER:

20 liter vann
0,5 kg jernvitriol
0,5 kg salt
2 kg siktet rugmel
4 kg pigment i ønsket farge i pulverform – NB! bruk dekkende og ikke laserende pigmenter – jernoksidfarger, okerfarger, umbrafarger og bensvart egner seg godt.

FREMGANGSMÅTE:

Kok opp 5 liter vann i en stor gryte eller kjele, tilsett jernvitriol og salt la dette løse seg opp i vannet i 15 minutter.
Rør ut rugmelet i ca 5 liter kaldt vann. Gjøres dette gradvis og med murvisp montert på drill, er det enklere å få en jevn, klumpfri røre.
Tilsett mel/vannblandingen i gryta under kraftig omrøring og spe på med resten av vannmengden.
Kok under omrøring i 30 – 40 minutter. NB! Blandingen skal ikke fosskoke. 80º er nok.
Tilsett pigmentet gradvis under omrøring.
Kok ytterligere i 15 minutter under omrøring. Fremdeles er 80º ypperlig temperatur.
Når fargen har kjølnet til 50º - 60º, er den malningsklar. Varm komposisjonsmaling er enklere å påføre enn kald og trenger bedre inn i trevirket.

LINOLJEFORSTERKING:

Malingen kan forsterkes med opp til 7 % kokt linolje målt i volum - 10 liter maling kan tilsettes maksimalt 7 dl linolje.

PÅFØRING:

Spray gjerne veggen lett med vann før påføring av maling.
Fargen kan påføres med kost, rulles eller sprøytes på overflaten.
1 liter komposisjonsmaling dekker ca 4-5 m2. Dette varierer etter hvor sugende underlaget er.
Vær oppmerksom på at dette er "ferskvare" - lengre tids oppbevaring kan medføre muggdannelser.

ET PAR TIPS:

For raskest mulig oppvarming og enkel regulering av temperaturen under koking av malingen er en krabbekoker et optimalt valg - disse kan oppnå en svært høy varme og kan nå fås kjøpt rimelig i diverse nettbutikker.
Jerngryte er et godt valg for å lage malingen - den holder bedre på varmen og fordeler denne bedre mellom topp og bunn sammenlignet med for eksempel aluminiumskjeler.

Oppskriften er gjengitt fra boken «Gamle trehus» og er her utvidet med tips basert på våre erfaringer.

Bildet over til venstre: Bruk av jerngryte og krabbekoker er optimale løsninger for rask oppvarming og
jevn varme når man lager komposisjonsmaling. Foto: Gamletrehus.no Til høyre: En ideell konsistens på
komposisjonsmalingen er jevn og glatt, men får malingen en mer klumpete konsistens kan den også
benyttes. Foto: Gamletrehus.no

BILDESERIE FRA KURS I KOMPOSISJONSMALING
Onsrud gård, Jessheim - ansvarlig for kurset Ola H. Fjeldheim

Bildet over: Her er blanding i full gang! Malingen kan med fordel røres ut ved hjelp
av drill påsatt visp. Foto: Gamletrehus.no

Bildet over: Tømmeret børstes med stålbørste, vær nøye med å fjerne skitt i
sprekker og gjerne kost til slutt. Foto: Gamletrehus.no

Bildet over: Veggen dusjes meget svakt før påføring av maling. Foto: Gamletrehus.no

Bildet over: Komposisjonsmaling er lett å påføre og trenger godt inn - bruk rikelig
med maling - ett strøk er ofte nok. Bruk en stor malerkost med middels myk bust -
slemmekost (som benyttes til mur) er utmerket. Foto: Gamletrehus.no

Bildet over: Dugnad er tingen! Denne bygningen var ferdig malt på ettpar timer.
Foto: Roger Falldalen

Bildet over: Her er 1 strøk på er vestsiden unnagjort - malingen dekker svært godt
og det skal vurderes når malingen har tørket om behovet for et ekstra strøk.
Foto: Roger Falldalen

Bildet over: Her er nordsiden straks ferdig. Denne siden var kledd med panel og
lekter som går raskt å male med komposisjonsmaling. Foto: Roger Falldalen

KOMPOSISJONSMALING PÅ DØR
Komposisjonsmaling ble ikke bare benyttet på driftsbygninger og enkelte våningshus - malingstypen kunne også bli benyttet på bygningsdeler som dører og vinduer selv om dette ikke var vanlig og er langt mindre holdbart på høvlet virke enn linoljemaling.

Krysspostdøren i billedserien nedenfor har stått som dør til et gammelt hønsehus i Stange.

Bildet over: Her stålbørstes døren. Foto: Gamletrehus.no

Bildet over: denne døren hadde krittet skikkelig så det ble gjort en grundig jobb
med å fjerne løse pigmenter - først med stålbørste deretter med en stiv skrubb.
Foto: Gamletrehus.no

Bildet over: Døren dusjes lett, her med en hageslange på lavt trykk.
Foto: Gamletrehus.no

Bildet over: Den ene siden av døren males med rød farge. Foto: Gamletrehus.no

Bildet over: Speilene på den ene siden av døren males i en gul farge med
komposisjonsmaling. Foto: Gamletrehus.no

Bildet over: Første strøk er ferdig malt - begge fargene er laget etter en gammel
oppskrift fra Hedmark. Foto: Gamletrehus.no