MUR OG PUSS KALK

Skrevet av Marit Odden og Roger Falldalen, Gamletrehus.no. Oppdatert mars 2021

 

gammel tegsteinsbygning

Tradisjonelt var kalkstein svært mye brukt både som bygningsstein og som råvare til mørtel for mur- og pussarbeid. Mørtel laget av kalk har gode egenskaper til bruk i gammelt murverk. Den er svakere enn moderne sementprodukter og tåler bevegelser og spenningsforskjeller uten å sprekke, hvilket gjør den ideell til restaurering av f.eks. gamle steinmurer, teglsteinsmurer, piper eller lignende. Kalkmørtel er diffusjonsåpen, det vil si at den ikke sperrer fukt inne i muren. Kalkpussede vegger kan med fordel males med kalkmaling som har de samme pustende og fleksible egenskapene.


UTVINNING OG BEARBEIDING AV KALK
Kalk til mørtel og maling framstilles ved å brenne kalksten på rundt 1000 . Etter brenning får man produktet ulesket kalk. Så tilsettes vann som sprenger steinen og gir enten pulver eller en tyktflytende masse, etter vannmengden som tilsettes. Dette kalles tørrlesket eller våtlesket kalk.


Bildet over til venstre: Kalkovn på Helgøya i Ringsaker. I denne ovnen ble kalkstein brent og omgjort til
ulesket kalk. Foto: Gamletrehus.no
Til høyre: Ruinene av Sankt Michaelskirken på Rokoberget i Løten er
delvis bygd av kalkstein. Foto: Gamletrehus.no


HYDRATKALK
Ved tørrlesking tilsettes bare så mye vann at kalksteinen omdannes til tørt pulver. Dette gir produktet hydratkalk.

KULEKALK
Våtlesking er den tradisjonelle metoden. Her tilsettes den brente kalken mer vann, slik at den leskes til en tyktflytende pasta. Denne blandingen kan brukes til mørtel med en gang, men kvaliteten blir bedre når den lagres i en «kalkkule» i minimum to år slik at overflødig vann siver ut av kalkmassen. Denne lagringsformen gir produktet kulekalk.

HYDRAULISK KALK
For å lage naturlig hydraulisk kalk, brukes kalkstein som ikke er ren, men inneholder leire. Hydraulisk kalk framstilles også ved brenning og lesking av kalkstein. Avhengig av forholdet kalk / leire i kalksteinen, vil ulike typer hydraulisk kalk ha ulike egenskaper. Dette er en base for naturlig hydraulisk kalkmørtel, som også selges under navnet NHL-mørtel.


Bildet over til venstre: Vegg med teglstein og naturstein murt med kalkmørtel. Murverket er synlig i
kjelleren, men pusset med kalkmørtel og malt med kalkmaling i etasjen over. Foto: Gamletrehus.no.
Til høyre: Grunnmur av naturstein og fasade med upusset tegl, begge deler murt opp med kalkmørtel.
Foto: Gamletrehus.no


KALKMØRTEL

Grunnleggende sett består mørtel av tre elementer:

  • Bindemiddel (som kalk, leire eller sement
  • Tilslagsmidler (som sand, knust tegl eller knust stein
  • Væske (som regel vann)

Mørtel er myk og formbar når den er fersk, men blir et fast materiale når bindemiddelet herder. Før var det vanlig at murere selv blandet bindemiddel og tilslagsmiddel, mens det nå først og fremst selges ferdige blandinger som tilsettes vann når den skal brukes. Mørtel kan tilsettes ulike former for armering – halm og kuhår er blant det som har vært brukt. Kalkmørtel har vært brukt i rundt 1000 år i Norge. Lokale forekomster av leire var et billigere alternativ og ble også mye brukt i mørtel.

Portlandsement ble patentert allerede i 1824, men i Norge var det bortsett fra i store, påkostede prosjekter mest vanlig å bruke ren kalkmørtel fram til rundt 1910. Kalkmørtel og portlandsement ble også blandet. Gjenreisningen av Ålesund etter bybrannen i 1904 regnes som et gjennombrudd for bruk av sement i Norge. Portlandsementen var svakere enn sementen som fås i handelen i dag.

Moderne mursement har vært tilgjengelig på det norske markedet siden slutten av 1960-tallet og er i dag det mest benyttede produktet i forbindelse med puss og mur. Imidlertid er mursement på grunn av den høye fastheten (tåler ikke bevegelser) lite egnet til reparasjoner av gammel puss og svak tegl. Det er dessverre mange eiere av gamle hus som har opplevd at sementen har slått sprekker ved rehabilitering av gammel mur. Kalkmørtel har de siste 30 årene fått en renessanse i bruk i antikvariske prosjekter. Dels er det et historisk element ved å bruke de opprinnelige materialene og bevare materialkunnskapen, men det viste seg at bruk av kalkmørtel ga bedre resultater.

Det ble gjort mange uheldige erfaringer med sprekkdannelser og fuktskader i prosjekter der sement ble brukt til restaurering og reparasjoner der det opprinnelig var brukt kalkmørtel. Mot slutten av 1980-tallet ble hydraulisk kalk «gjenoppfunnet» og tatt i bruk i antikvarisk muring i Norge. Det er gledelig å registrere at mørtel av hydraulisk kalk i de senere årene er blitt mer tilgjengelig på markedet, noe som har resultert i en økning i bruken av kalkmørtel også blant profesjonelle murere utenfor det antikvariske miljøet.


Bildet over til venstre: Her sees tydelig hvilke konsekvenser feil malingsbruk på kalkpuss kan medføre.
Malingen må være diffusjonsåpen, det vil si at den slipper gjennom luft til muren, slik at fukt ikke sperres
inne. I motsatt fall kan f.eks. fuktskader, frostsprengning og avskalling, som bildet viser, bli en uheldig
konsekvens. Foto: Gamletrehus.no Til høyre: Reparasjoner med sementmørtel der det tidligere ble brukt
kalkmørtel, kan over tid gi sprekkdannelser, da sementen er mye sterkere enn kalk og ikke tåler
bevegelser. Foto: Gamletrehus.no


MUR OG PUSS - ULIKE TYPER KALK TIL ULIKE TYPER MØRTEL
Kalkmørtel vil i de fleste tilfeller være riktig produkt å benytte ved restaurering og reparasjon av gammelt murverk. Både hydratkalk, kulekalk og hydraulisk kalk brukes som mørtel ved restaurering av f.eks. kirker, gamle tegl/steinmurer og historiske/fredede murverk, men det er ikke slik at det ikke spiller noen rolle hvilken av typene som brukes i det enkelte prosjekt.

At hydraulisk kalk er ikke så ren som hydrat- og kulekalk gjør den sterkere. Den mest vesentlige forskjellen ellers, er måten de herder på. Hydraulisk kalk herder først og fremst med fuktighet og til dels med luft, mens hydratkalk og kulekalk er rent luftherdende. Hydraulisk kalk herder derfor raskere og kan benyttes der det vil være påvirkning fra fukt i herdeprosessen, siden den først og fremst herder med fuktighet. Hydraulisk kalk har blant annet blitt brukt på murverk ved kanalbygging på grunn av disse egenskapene.

Både våtlesket kalk og hydrauliskkalk har vært kjent fra middelalderen av i Norden, mens hydratkalk er et nyere produkt. På markedet finnes også KC-mørtler, der bindemiddelet er en blanding av kalk og sement. KC-mørtel vil ha egenskaper fra begge typer bindemiddel. Den herder raskere enn ren kalkmørtel og har større elastisitet enn ren sementmørtel. KC-mørtler kommer i ulike blandingsforhold:

  • Klasse A-mørtler KC 20/80 (20 % av vekten er kalk, 80 % er sement) benyttes til puss på betong og til lavt-sugende teglstein og underlag.
  • Klasse B-mørtler KC 35/65 benyttes til muring og pussing på moderat til normalt sugende tegl og underlag. Denne mørtelen er velegnet til muring av lettklinker, men til pussing anbefales det fiberarmert mørtel.
  • Klasse C-mørtel KC 50/50 benyttes til høytsugende tegl og underlag. Dette er en sementsvak mørtel som kan benyttes som puss på eldre murverk.

HVORDAN VELGE RETT TYPE MØRTEL?
Ved reparasjoner på bygninger fra før 1930 anbefales det å få en vurdering fra fagfolk på valg av type mørtel. Råd fra en murer som har jobbet med kalkmørtel anbefales – de fleste håndverkere gir naturlig nok råd ut fra de materialene de selv har erfaringer med. Det er viktig å velge rett styrke på mørtelen som brukes i reparasjoner. For sterk mørtel fører til spenninger og sprekkdannelser. Her er en vurdering fra fagfolk å anbefale. Også kalkmørtler har ulike grader av styrke og elastisitet.

HUSK FROSTFRI HERDING!
Kalkmørtel tåler ikke frost under herding. Et lag med 10-15 mm puss av luftherdende kalk bør stå i minst to måneder før det utsettes for frost. Sesongen for utendørs kalkmørtelarbeid er derfor kort – ideelt mellom 15. april og Sankthans, ikke senere enn i august.


Kalkbasert og sementbasert mørtel har ulik styrke og vil sprekke på ulike måter. Bildet til venstre: Når
srekken danner en «musetrapp» via fugene i stedet for å gå rett nedover gjennom steinene, er dette et
tegn på at det har vært brukt kalkmørtel. Foto: Gamletrehus.no
Til høyre: Når muren sprekker i en rett
linje også gjennom teglstein, er det et tegn på at det er brukt sementmørtel. Foto: homeadvisor.com


KALKMALING
For en mur pusset med kalkmørtel, er kalkmaling den beste overflatebehandlingen. Påføres et diffusjonstett middel som for eksempel organisk maling kan det oppstå store skader. Maling basert på kalk har de samme egenskapene som kalkmørtel. Malingen er diffusjonsåpen og lar pusslaget under puste. Utgangpunktet er lesket kalk, akkurat som for mørtel. Dekorasjonsmaleri med kalk har tradisjoner tilbake til middelalderen i norske kirker. Tradisjonell kalkmaling kan brukes både innendørs og utendørs.

Utgangspunktet for kalkmaling er lesket kalk. Man kan lage maling eller såkalt kalkmelk selv av fortynnet kulekalk, men til antikvariske prosjekter finnes ferdig blandet kalkmaling på markedet, ofte med et innslag av dolomitt. Uten tilsatte pigmenter er malingen hvit – og ulike forekomster av kalkstein gir ulike hvite nyanser. Malingen leveres ferdig pigmentert i en rekke farger og flere produsenter tilbyr fargekart.

Tradisjonell kalkmaling benyttes på mineralske underlag av kalkpuss/hydraulisk kalkpuss og svake KC-baserte pusser. Malingen kan også brukes på upusset naturstein, tegl og mørtel av leire. Underlaget bør ha enhetlig struktur og være jevnt sugende. Er det brukt sementpuss, eller hvis overflaten har tidligere malingslag med organisk maling, er ikke tradisjonell kalkmaling egnet. Den gir også dårlig vedheft på tre og andre organiske materialer.

Hoveddelen av vanninnholdet og noe av kalken i kalkmaling suger seg inn i underlaget. Resten av vannet fordamper, og man har da igjen et tynt sjikt med lesket kalk på veggen. Malingen gjennomgår en kjemisk forvandling og karbonatiserer – den går tilbake til å bli kalkstein. En kalkmalt fasade er mer ømtålig for mekanisk påvirkning enn moderne pussfarger, men den tåler godt regn og vind. At den er svakere enn moderne malingstyper, er en fordel for pusslaget under.

For mer om kalkmaling, egnede pigmenter og hvordan man maler med det, se egen artikkel på Gamletrehus.no



Bildene over: Ekte kalkmaling kan brekkes i en rekke ulike farger og har et typisk matt uttrykk med en
«levende» overflate med tydelig spill i fargene. Foto: Gamletrehus.no


Kilder:
Webers kulturarvprosjekter med kalkmørtel og kalkmaling
Fortidsminneforeningen: Gode råd om mur og puss
Sintefs rapport om hydraulisk kalkmørtel (2006)
Egne prosjekter og kursdeltagelser


ANBEFALTE PRODUKTER I NETTBUTIKKEN:


RELATERTE ARTIKLER: