PIGMENTER

Skrevet av Marit Odden, Gamletrehus.no - oppdatert oktober 2022

Maling består i prinsippet av to ingredienser: bindemiddel, som gir malingen en konsistens som gjør at den fester til overflaten, og pigmenter som gir farge. Naturpigmenter og syntetiske pigmenter med lang historie brukes den dag i dag i tradisjonelle malingstyper for interiør- og eksteriørmaling. Her er en oversikt over noen vanlige pigmenter brukt i maling og deres egenskaper.

INTRODUKSJON
I tillegg til at de har ulike farger, har pigmentene ulike egenskaper. Noen pigmenter kan brukes både i linoljemaling, komposisjonsmaling, limfarge og kalkmaling, mens andre ikke fungerer i mer enn en type bindemiddel. De har ulik dekkevne fra transparent til helt dekkende, ulik styrke og lysekthet. Noen pigmenter kan blandes med andre for å skape nye farger, mens andre ikke fungerer sammen.

Jernoksidpigmenter er de mest brukte pigmentene gjennom alle tider. Det er en fellesbetegnelse for en rekke naturlige og syntetisk framstilte pigmenter som har jernoksider som fargende bestanddeler. Fargene som i dag selges som jernoksidrødt, jernoksidgult, jernoksidsvart, jernoksidbrunt og dodenkop framstilles som regel syntetisk, og prosessen med syntetisk framstilling av jernoksider har vært kjent siden 1800-tallet. De syntetisk framstilte jernoksidpigmentene har samme kjemiske sammensetning som jernoksider som utvinnes fra naturen.

Jordpigmenter som okerfarger, umbrafarger og terra de sienna består også grunnleggende av forvitret jernoksid. Jordpigmentene framstilles i dag som de har gjort i uminnelige tider, ved at de tas opp av jorden, slemmes og knuses til pulver.

Andre pigmenter framstilles av tre, ben, edelstener eller mineraler.


Bildet over: Jernoksidpigmenter er et biprodukt ved framstilling av jern og kobber. Ved Dragås smeltehytte i Holtålen ligger rød jernoksid helt oppe i dagen - Foto: Gamletrehus.no

ALFABETISK OVERSIKT – ET UTVALG PIGMENTER

BENSVART
Organisk svart pigment som kan brukes i olje, vann- og kalkbaserte malingstyper. Den kan også blandes med tjære.

Bensvart framstilles gjennom brenning av dyrebein som så knuses til fint pulver og har vært i bruk siden forhistorisk tid.

Det er lysstabilt og ikke-dekkende (transparent). Bensvart gir en dyp, svart farge som får blågrå nyanser når det blandes med hvite pigmenter.

BERLINERBLÅTT
Et mørkeblått pigment som brukes i oljemaling og tempera. Kan ikke brukes i kalkmaling. Pigmentet er lysbestandig og tåler syrer, men ikke alkalier. Det kan blekes av sterkt lys, men er reversibelt og går tilbake til sin opprinnelige farge hvis lyskilden fjernes.

Berlinerblått er syntetisk framstilt. Det ble oppdaget omtrent samtidig i Tyskland og Frankrike, helt på begynnelsen av 1700-tallet, og ble århundrets store motefarge. Berlinerblått er svært finkornet. Det er transparent (ikke-dekkende).

Synonymer: pariserblått, prøysisk blått, jernblått, miloriblått med mer.

BLYHVITT
Blyhvitt er ikke lenger i alminnelig salg, men nevnes her fordi det historisk sett har vært svært mye brukt, både til helt hvite farger og som bestanddel i lysere farger. Blyhvitt ble tatt i bruk i det fjerde århundre før Kristus. I mangel på gode alternativer var pigmentet i bruk til litt utpå 1900-tallet, selv om man lenge hadde vært klar over at det var giftig. Blyhvitt ble forbudt i 1926 og er i dag erstattet av sinkhvitt og titanhvitt.

I oljemaling får blyhvitt god dekkevne, vakker glans og er lysbestandig. Det kan ikke benyttes i kalkmaling, da det der svartner. Det samme skjer hvis det blandes med svovelholdige pigmenter som ultramarin, sinober eller kadmiumpigmenter.  I linoljemaling fungerer blyhvitt som et sikkativ som framskynder tørketiden.

I linoljemaling utløser blyhvitt forsåpning, noe som ble ansett å gi en mer værbestandig farge.

BRENT SIENNA
Brent sienna er et mørkerødt uorganisk jordfargepigment utvunnet i Italia, nært beslektet med oker. Brent sienna ble benyttet på grottemalerier i steinalderen. Det tas opp av dagbrudd med vulkansk sandrik leirjord. Jorden slemmes, males og siktes. Den røde nyansen oppstår når pigmentet varmes opp, rå sienna er gult.

Brent sienna er transparent, og egner seg svært godt til lasering. For å få en dekkende farge må den blandes med et pigment med bedre dekkegenskaper. Pigmentet kan blandes med alle andre pigmenter og alle typer bindemidler. Det har god holdbarhet og lysekthet. Sienna regnes som et fett pigment og kan forlenge tørketiden noe når det brukes i oljemaling.


Bildet over: Avisannonser gir gode opplysninger om hvilke pigmenter som var på markedet. Annonser fra Agder 18.5.1909 og Christiania-Posten 26.6.1854.

BRENT UMBRA
Brent umbra er et mørkebrunt jordpigment med et rødskjær. Det brytes i fjell- eller dagbrudd, slemmes, males til pulver og varmes opp. Brenningen gir et mørkere og rødere skjær enn hos rå umbra. Umbra finnes omtalt i skriftlige kilder tilbake til 1500-tallet, men det antas at pigmentet har vært kjent og brukt siden forhistorisk tid. Umbra er nært beslektet med oker, men skiller seg fra oker gjennom at den inneholder mangan som gir bruntoner.

Pigmentet kan blandes med alle bindemidler og pigmenter. Middels god dekkevne og meget god bestandighet mot UV-stråler. Brent umbra har bedre dekkevne enn rå. Umbra brukes mye til å dempe fargeintensiteten hos andre pigmenter. Fargene på umbrapigmentene varerier etter hvor forekomsten er og mineralinnhold. Umbra påvirker ikke tørketiden når det brukes i linoljemaling.

DODENKOP
Jernoksidpigment som enten framstilles rett fra naturen eller syntetisk. Syntetisk dodenkop lages gjennom oppheting av jernsulfat eller restprodukter etter svovelsyreproduksjon. Varmes opp til 500 °C for å bli mørk rødbrunt, eller opp til 700 °C for å få en mørk rød farge som går mot lilla. Naturlig rød jernoksid får navnet dodenkop når det har gått gjennom oppvarming  og endret farge som beskrevet.

Pigmentent har god dekkevne og lysekthet. Det kan blandes med alle typer pigmenter og bindemidler og kan brukes til å farge betong.

Synonym: caput mortum

ENGELSK RØD
Engelsk rødt er et uorganisk jernoksidpigment. Engelsk rødt finnes i dag både som et produkt som tas fra naturen og som et syntetisk pigment med samme farge og egenskaper. For de naturlige variantene av pigmentet vil fargenyansen variere etter hvor det tas ut, men felles er at det gir dempede brunlige rødtoner. Navnet følger også stedet der pigmentet forekommer. Falurødt er et for eksempel en nyanse som forekommer i gruvene i Falun og er merkevarebeskyttet.

Engelsk rødt er et mye brukt pigment med en lang historie, det kan brukes sammen med alle bindemidler, både i linoljemaling, kalkmaling, eggoljetempera, komposisjonsmaling og tjære. Det kan også brukes til å farge betong, puss og keramikk. Det kan blandes med alle andre typer pigmenter. Det er lysstabilt og holdbart men har middels god dekkevne da pigmentet er halvtransparent.

Varianter: falurød, neapelrød, italiensk rød, indisk rød og tyrkisk rød.

GRØNN UMBRA
Naturlig forekommende grønn umbra er en jordfarge som har høy lysekthet. Fargen er mørk brungrønn eller mørk grågrønn.

Historisk sett har fargetoner tilsvarende grønn umbra vært vanlig i den nordiske fargesettingstradisjonen, men det er sådd tvil om fargen kommer fra jordpigmentet grønn umbra, som er relativt sjeldent, eller om det ble brukt oker blandet med kjønrøk for å oppnå samme nyanser.

Grønn umbra er i dag en vanlig brekkfarge i linoljemaling. Blandet med hvitt gir det varme gråtoner og mange farger tilsettes grønn umbra for å dempe intensiteten i andre pigmenter og gjøre fargen litt «skitnere». Det kan blandes med alle typer bindemidler og alle pigmenter. Det har middels god dekkevne og svært god lysekthet.

GULLOKER 
Gulloker er et mye brukt naturpigment som er lyst gullgult med en svak bruntone. Det er lys- og fargeekte med middels god dekkevne (halvtransparent). Se mer om tilvirkning under oker. Gulloker består i dag av en blanding av brent og rå oker som gir den ønskede nyansen.

Gulloker kan blandes med alle bindemidler: både olje, kalk og vann, og med alle pigmenter.

Kornstørrelsen på pigmentene er relativt stor. Gulloker forlenger tørketiden på linoljemaling.

Synonym: ocre jaune

Tradisjonell riving av pigmenter
Bildet over: Pigmenter kunne på 1800-tallet kjøpes enten tørre i pulverform eller oljerevne, det vil si som en pasta bestående av finknuste tørrpigmenter valset i linolje. Å kunne rive pigmenter var en viktig del av malerfaget. Til venstre riving med løper av glass på marmorplate, til høyre en farvemølle som gjorde samme jobb - og tilsvarte innsatsen til seks flittige arbeidere! Foto: Gamletrehus.no / annonse fra Aftenposten 23.7.1880

JERNMØNJE
Naturlig jernoksidpigment som består av mineralet hematitt, som glødes og finknuses til pigment. Det er kjent fra oldtiden. Pigmentet har en kraftig rødbrun farge.

Jernmønje kan som pigment brukes i alle typer bindemidler og blandes med alle pigmenter.

En annen egenskap er at jernmønje virker som rustbeskyttelse. Den blandes da med kokt linolje i forholdet 1:1 og tilsettes mer linolje hvis det trengs for å få en konsistens som maling. Pigmentet er svært tungt, og blandingen må omrøres ofte. Blandingen påføres vindusbeslag, bølgeblikk eller annet som ønskes beskyttet mot rust. Det må tørke 1-3 døgn før det overmales med ønsket farge i linoljemaling.

JERNOKSIDBRUNT
Jernoksidbrunt er et rødbrunt pigment. Det består av en blanding av jernoksidgult, jernoksidrødt og jernoksidsvart. Se mer om tilvirkning under disse.

Pigmentet har god dekkevne og er lysekte. Kan blandes med alle bindemidler og alle pigmenter.

JERNOKSIDGULT
Jernoksidgult framstilles syntetisk gjennom utfelling av jernklorid med kalk eller salmiakk.  Dette gir et grønt pigment som oksiderer og blir gult gjennom påvirkning av luft eller med hjelp av syre. Det har vært i bruk siden slutten av 1800-tallet.

Pigmentet har lenge blitt brukt som en erstatning for oker på grunn av det har renere fargetoner, mindre kornstørrelse, større dekkevne og større fargestyrke. Pigmentet er lysekte og kan blandes med alle bindemidler. Gir en ren gul farge som ikke går mot rødt.

JERNOKSIDRØDT
Jernoksidrødt framstilles i dag overveiende syntetisk, gjennom kjemisk utfelling av jernklorid. Pigmentet må varmes for å få rød farge. Jernoksidrødt produseres i en rekke nyanser fra varme rødtoner til kjølige og blålige toner. Det kan lages i nyanser som tilsvarer naturpigmenter som falurødt og engelsk rødt. Syntetisk framstilling har vært kjent siden 1800-tallet.

Pigmentet har god bestandighet mot UV-nedbryting, er lysstabilt og dekkende. Det kan blandes med alle typer pigmenter og bindemidler - som olje, kalk, vann, betong og tjære.

JERNOKSIDSVART
Jernoksidsvart framstilles i dag overveiende syntetisk, gjennom kjemisk utfelling av jernsaltløsninger og brenning under høy temperatur i åpne beholdere. Syntetisk framstilling har vært kjent siden 1800-tallet.

Pigmentet har god dekkevne og lysstabilitet. Det kan blandes med alle typer pigmenter og bindemidler. Blandet med hvitt pigment gir jernoksidsvart kjølige gråtoner.


Bildet over: Et glimt inn i farvehandelens utvalg. Annonse fra Dagen, 24.5.1880

KJØNRØK
Kjønrøk er et organisk pigment som består av sot som oppstår ved ufullstendig brenning av tre – som regel harpiksholdig furu. Det har høyst sannsynlig vært kjent og blitt framstilt i alle tider.

Kjønrøk har en dyp, svart farge og blir blåsvart og blågrått når det blandes med hvite pigmenter. Tradisjonelt framstilt kjønrøk inneholder en del tjære eller fett. På grunn av fettinnholdet egner det seg best i oljemaling, men kan brukes sammen med alle bindemidler, også tjære. Det er holdbart og lysekte.

I dag framstilles kjønrøk også industrielt gjennom forbrenning av hydrokarboner fra stenkull, petroleum og naturgass.

KRITT
Kritt (kalsiumkarbonat) er knust krittsten som er malt til et fint pulver. Det brukes blant annet i maling, vinduskitt, sparkel og kakkelovnsfuger. Kritt har god dekkevne i vannbaserte malingstyper men fungerer dårlig i oljemaling.

Kritt brukes som hvitt pigment i limfarge og andre vannbaserte tak- og veggmalinger. I linoljemaling kan kritt brukes som fyllmiddel for å få en egnet konsistens og ønsket matthet.

KROMOKSIDGRØNT
Et syntetisk pigment som gir en klar og sterk grønnfarge. Det ble første gang framstilt i 1809 og kom i industriell produksjon på 1860-tallet. Utgangspunktet er mineralet kromitt.

Kromoksidgrønt har vært og er fremdeles et kostbart pigment. Det ble svært populært og mye brukt mot slutten av 1800-tallet, særlig på dører, vinduer og detaljer.

Pigmentet har god dekkevne og lysekthet. Det kan blandes med alle andre pigmenter og alle typer bindemidler.

OKER
Oker er de mest utbredte naturlige jordpigmentene i verden og finnes stort sett overalt. Okre består av leirjord som inneholder jernoksider. Mengden jernoksid bestemmer fargen, som kan variere fra blekgul til brungul og rødt. Oker har vært brukt som fargestoff fra førhistorisk tid.

Under utvinning må oker vaskes, slemmes og tørkes, og blir da veldig lyst. For å få fram farge igjen varmes pigmentene opp til 1000°C og blir brune eller røde. Mørke okre blandes med lyse okre for å få fram ulike nyanser, som for eksempel gulloker.

Oker har middels god dekkevne og er lysekte. Kan blandes med alle pigmenter og alle bindemidler.


Bildet over: Forekomst av oker i Frankrike. Foto: mons.wikimedia.org/windex.php?curid=10489071

RÅ SIENNA
Rå sienna er et uorganisk jordfargepigment utvunnet i Italia, nært beslektet med oker. Pigmentet har en myk, gullbrun eller gulbrun farge. Det tas opp av dagbrudd med vulkansk sandrik leirjord. Jorden slemmes, males og siktes. Rå sienna er transparent, og egner seg svært godt til lasering. For å få en dekkende farge må den blandes med et pigment med bedre dekkegenskaper.

Pigmentet kan blandes med alle andre pigmenter og alle typer bindemidler. Det har god holdbarhet og lysekthet. Sienna regnes som et fett pigment og kan forlenge tørketiden noe når det brukes i oljemaling. Rå sienna ble benyttet på grottemalerier i steinalderen.

RÅ UMBRA
Rå umbra er et klarbrunt jordpigment med et gulskjær. Det brytes i fjell- eller dagbrudd, slemmes og males til pulver. Umbra finnes omtalt i skriftlige kilder tilbake til 1500-tallet, men det antas at pigmentet har vært kjent og brukt siden forhistorisk tid. Umbra er nært beslektet med oker, men skiller seg fra oker gjennom at den inneholder mangan som gir bruntoner.

Pigmentet kan blandes med alle bindemidler og pigmenter. Det har middels god dekkevne og meget god bestandighet mot UV-stråler. Rå umbra har dårligere dekkevne enn brent. Umbra brukes mye til å dempe fargeintensiteten hos andre pigmenter. Fargene på umbrapigmentene varerier etter hvor forekomsten er og mineralinnholdet. Umbra påvirker ikke tørketiden når det brukes i linoljemaling.

SINKHVITT
Sinkhvitt er et pigment framstilt av sinkoksid. Det har vært på markedet siden midten av 1800-tallet og har sammen med titanhvitt erstattet det giftige pigmentet blyhvitt som fargestoff i linoljemaling. Sinkhvitt gir malingen hardhet og beskytter mot mugg og svertesopp, men brukt som eneste pigment dekker den dårlig og har en tendens til å krakelere.

Ved produksjon av linoljemaling anbefales det alltid å tilsette ca 20 % sinkhvitt i alle fargenyanser, dette påvirker fargen i liten grad, da sinkhvitt er et transparent (ikke-dekkende) pigment.

Sinkoksid brukes også i flere typer salver, solkrem og i sminke. Pigmentet er olje- vann og kalkekte.

TITANHVITT
Titanhvitt eller titandioksid er et sterkt dekkende hvitt pigment. Det brukes i hvit linoljemaling for utendørs bruk sammen med sinkhvitt i blandingsforhold ca 80 % titanhvitt og 20 % sinkhvitt. Innslaget av sinkhvitt motvirker svertesopp, og i innendørs maling kan man bruke kun titanhvitt.

Titanhvitt er et av de nyeste «naturlige» pigmentene på markedet sett i et historisk perspektiv. Da blyhvitt gikk ut av bruk, var kun sinkhvitt et dårlig alternativ i hvit linoljemaling, da sinkhvitt dekker dårlig og har lett for å krakelere hvis det brukes utendørs.

Allerede fra 1870-tallet ble det gjort forsøk med titan som hvitt pigment i maling, men det mislyktes. De første som lyktes med å lage en kjemisk bearbeidet titanoksid som egnet seg i maling var nordmennene P. Farup og G. Jebsen i 1908. Omtrent samtidig lyktes to amerikanske forskere å utvikle en nesten identisk prosess, helt uavhengig av den norske.

Foruten i maling og lakk brukes titanoksid til farging av papir, plast, tekstiler, emalje, kosmetikk, tannkrem og konfityrer.

ULTRAMARINBLÅTT
Ultramarinblått er et klart og lysende intensivt blått fargepigment som brukes bl.a. i kunstmaleri, til porselen og i maling. Pigmentet kan blandes med alle typer av pigmenter og bindemiddel, og er ikke-dekkende (transparent).

Ultramarinblått ble historisk sett tilvirket av steinen Lapsis Lazuli og var kjent allerede i det gamle Egypt. Det var et veldig kostbart pigment. I 1822 lyktes det Christian Gottlob Gmelin å fremstille fargen syntetisk (kjemisk), noe som gjorde den svært mye billigere og tilgjengelig for flere.

Pigmentet er finkornet og har god lysbestandighet. Ultramarin er ikke helt motstandsdyktig i fuktig klima og kan blekne kraftig hvis det utsettes for svovel og syrer.

Litteratur og lesetips:

Gode råd om farger og stil, Fortidsminneforeningen.
Wibo linoljemaling: www.wibofarg.se
Farger og pigmenter gjennom tidene:
https://fargerogpigmenter.weebly.com/farger-og-pigmenter.html
Vårda väl - järnoxid, Riksantikvarieämbätet:
https://www.raa.se/app/uploads/2015/02/J%C3%A4rnoxid-uppdat1.pdf
sv.wikipedia.org – oppslagsord blyvitt, berlinerblått, förtvålning, kimrök
Kulturkulör - ett färgsystem för linoljefärg, Rikantikvarieembätet:
https://www.raa.se/kulturarv/byggnader/byggnadsvard/kulturkulor-ett-fargsystem-for-linoljefarg/
Vadstrup, Søren arkitekt m.a.a: Den klassiske pigment-farveskala:
https://www.bygningsbevaring.dk/uploads/files/anvisninger/4-ANVISN_Klassiske_pigmenter.pdf
Om moderne produksjon av oker: https://www.ocres-de-france.com/en/content/33-the-manufacture-of-ocher

ANBEFALTE PRODUKTER I NETTBUTIKKEN:

RELATERTE ARTIKLER: