TILBYGG PÅ GAMLE HUS

07 / 03 / 2009 - Oppdatert mars 2022

Roger Falldalen og Arkitektlaget AS

Bildet over: Et tilbygg, som her på dette rivningstruede huset i Solør, er et stort inngrep og gir dramatiske endringer i bygningens proposjoner og historiske uttrykk - Foto: Marit Odden

TILBYGG PÅ GAMLE HUS

Denne artikkelen fokuserer på tilbygg på gamle hus - utgangspunktet er sveitserstilen men prinsippet gjelder også for andre stilperioder. Oppføring av tilbygg relatert til andre stilepoker er ofte av enklere karakter da det ikke krever såvidt mye utsmykking og konstruksjonsutfordringer som var vanlig på sveitserhus.

Ett tilbygg kan i mange tilfeller være den beste løsningen. Den innebærer ofte en forandring av hvordan man bruker huset, i og med at man får en tilleggsfunksjon utenfor den gamle bygningskjernen. Men dette er en forandring som ikke forringer husets antikvariske verdi. Fordelene med et tilbygg er at eksisterende bygg i stor grad kan forbli urørt, og autentisiteten her kan beholdes. Utfordringen ved en utvidelse av huset ligger i å utforme tilbygget slik at det passer til det eksisterende, og dette gjelder form og plassering like mye som detaljer og overflater. Den samme utfordringen ligger i overgangen mellom nye og gamle overflater i interiøret, skal dette gli i ett eller skal det være en markert kontrast? Er det samme romfunksjon på begge sider, eller går man over fra for eksempel en gang til en spisestue? I så fall vil det være mer naturlig med en tydeligere overgang.
 
De forskjellige stilartene har forskjellig bygningsform og uttrykk, og denne forskjellen påvirker også i høy grad hvordan formen og plasseringen på tilbygget bør være. Et rektangulært hus kan fungere godt med en type tilbygg, mens et kvadratisk hus ikke ville fungere med samme tilbygg. På samme måte vil et bestemt tilbygg passe godt til et langt og smalt sveitserstilhus, men det behøver ikke passe godt til et langt og smalt empirehus eller midtkammershus. Alt må ses i en sammenheng.

Bildet over: Selve bygningskroppen er antagelig oppført tidlig 1800- tallet. Sekundær inngang tilbygget i gavl (1.) samt bislag (2.) ble oppført annen halvdel samme århundret. Tilbygg ble vanlig i sveitserperioden og eldre tilbygg og påbygg er en viktig del av husets bygningshistorie (Foto: Gamletrehus.no)

Utgangspunkt sveitserbygning

Sveitserstilhusene er først og fremst et "veranda- og gavlhus", og tilbygg kan gjerne forsterke og underbygge dette. Gavlmotivet er viktig i begge ender, men i sveitserstilen ble det også svært vanlig å legge en veranda-akse på tvers av lengderetningen, gjerne symmetrisk på fasaden. Karakteristisk er luftige konstruksjoner med søyler og store takutstikk. Det er også verd å merke seg at takkonstruksjonen på sveitserstilhusene ofte var gitt av det frilagte gavlmotivet.

Konstruktivt måtte de ytterste sperrene og hanebjelken i gavlen bæres av to utkragede "bjønn-åser", som inne på loftet egentlig var overgurten i en form for fagverk. Synlig takkonstruksjon i tilbygg til sveitserstilhus, bør ha en avklart og logisk oppbygning, på samme måte som eksisterende hus. Verandaene var også bygget opp av synlig søyle - bjelkekonstruksjon, men her hviler sperrene på mønsåsen og på den utkragede toppsvilla øverst på søylene.

Bildet over: Takkonstruksjon sveitserlåve - samme prinsipp for våningshus (Fra "Bæresystem i eldre norske hus)

I forbindelse med gamle hus kan det ofte være en utfordring å få til større uteplass i hagen. På moderne hus bygger man da gjerne en stor veranda på bakkeplan, gjerne med søyler opp fra bakken og rekkverk hele veien rundt.
Disse verandaløsningene kan det i mange tilfeller være vanskelig å få til å passe på gamle hus. Ser vi bort i fra svalgangsbygninger og sveitserstilhus, har de fleste stilperiodene relativt lukkede husvolumer, og moderne verandaløsninger vil fort virke "utenpåhengt". Svalgangsbygningene og sveitserstilen med sine gavlverandaer er mer oppløste i fasaden, men åpningene er klart definerte og begrenset i omfang, de har sin plass og sitt mål. Den beste løsningen er som regel å bygge en utepavilion, fristilt fra huset.

Forutsetningene er selvfølgelig at det er plass i hagen. Man kan her stille friere både når et gjelder størrelse og form, i og med at det er et nytt bygg. Men det bør stilles samme krav til å finne former som passer sammen, og som gjør at uteplassen blir et tilskudd til våningshuset. Men det går an å velge en enklere løsning på større uteplass, stein- eller betongheller rett på bakken er mindre problematisk, og passer i grunn alle typer bygg.

Fyrstikkmodeller

Vi skal se på noen forskjellige prinsipper for å legge til nye bygningsvolumer, og vi tar utgangspunkt i en tenkt standardmodell. Det må understrekes at dette kun er ment som eksempler på hvordan et tilbygg kan forandre hele husets uttrykk. Men før man tenker på husets fasader, så må man gå grundig gjennom ny planløsning i huset (hvilke nye rom man trenger og hvordan disse ligger i forhold til hverandre), og hvordan huset ligger på tomta (adkomst, parkering, uteplass, morgen- og ettermiddagssol etc.) Først plan- så fasade!

Bildene over: Teoretisk modell som utgangspunkt (Illustrasjon: Arkitektlaget AS)

Sekundær-inngang bislag (bildene over)

Her er et lite tilbygg lagt til i en etasje på enden av 2 etasjes hus, gjerne i forbindelse med nytt vaskerom/WC. Det kan være en fordel å lage tilbygget smalere enn hovedbygningen, da framstår det klarere som eget tilbygg, dessuten blir forkantbord og takrenner mer beskyttet og mindre fremtredende inn mot eksisterende hus. Tilbygget forstyrrer ikke hovedformen eller skalaen på huset.

Gavl på gavl fungerer generelt godt på sveitserstilhus, takrøsting denne veien kan dog gi problemer med vinduene 12. etg. Det kan vurderes takskjegg eller gavloppløft over dør. Tilbygget kan gjerne utføres med egne, moderne detaljer (som passer).

Sekundær-inngang m/pulttak og takoppløft (bildene over)

I dette eksemplet er et pulttak lagt til i enden av 2 etasjes hus hvor det i liten grad påvirker vinduer i 2. etg, men det har mye i seg av jærhusets "gavl - skute" - uttrykk. Skuten kan sitte bedre på sveitserstilhus med et takoppløft/verandatak foran inngangsdøra, men en balansegang må til her for at det ikke skal bli overlesset av detaljer. Det kan også her være en fordel å trekke tilbygget inn fra eksisterende veggliv. Man skal i alle tilfeller være forsiktig med å lage skuta for bred, da den lett blir "tung og uten spenst". Tilbygget kan gjerne ha egne, moderne detaljer.

Tilbygget i seg selv påvirker ikke husets skala.

Tilbygg til lite hus i en etasje (bildene over)

Tilbygget legges på gavlen til en en-etasjes stue, og vegger og tak trekkes litt inn i forhold til eks. veggliv, sammen framstår de som "lite hus med tilbygg". Tilbygget påvirker ikke husets nette skala, heller underbygger den). Bruk helst moderne detaljer, og gjerne enkelt takskjegg på veggknekter over bislagsdøra.

Forlengelse i begge etasjer (bildene over)

Ved en utvidelse av 2 etasjes hus ved større plassbehov, så er det vanlig med kopier av gammel detaljering, (dette vil si at vi lager et større hus, altså ikke et tilbygg).. Hvis man ønsker å beholde et skille mellom gammelt og nytt, kan det bygges med et tilbaketrukket felt i veggen, for å markere overgangen. Det blir her en vurdering om tilbygget skal ha ny eller gammel panel, vinduer med ny eller gammel inndeling.En slik forlengelse kan skape litt mer komplisert planløsning, fordi man må gå gjennom rom innvendig for å komme ut i ny "avdeling", evt. må man bygge nytt trappeløp.S

Størrelsen på tomta og på eventuelt andre bygg i nærheten må vurderes, slik at det nye huset ikke sprenger tomta.

Tilbygg samme størrelse (Bildene over)

Eksemplet forteller historien om to, små, jevnbyrdige hus på en morsom og lettfattelig måte, tomta kan på denne måten beholde småskaligheten. Det er her viktig med moderne detaljering for å vise tidsforløpet mellom byggetrinnene. Planløsningen må bearbeides godt for å få god flyt og fine overganger både i eksteriøret og i interiøret. Utomhusplan blir også viktig.

Stort tilbygg til lite hus (Bildene over)

I spesielle situasjoner kan plassbehovet være stort i forhold til hva det gamle huset kan tilby. Eksemplet viser en løsning hvor tilbygget blir hovedbygg og eks. stue får en bifunksjon. Dette kan være en god løsning der man har ei lita stue som ikke enkelt lar seg utvide og tilpasse nye behov. Stua kan få en ny funksjon som inngangsparti, kontor, tv-stue etc. (gjerne funksjoner som kan ligge litt desentralisert).

På tomter hvor sveitserstilstua ligger på "beste plassen", kan dette være et godt alternativ. Detaljeringen og fasaden på nytt bygg krever mye bearbeiding, slik at det ikke tar livet av det gamle huset, og må samtidig klart skille seg fra det gamle for å skape kontrast.

Lita stue med moderne tilbygg (Bildet over).

Eksemplet viser et "friskt" forslag på moderne tilbygg til gammel stue. Kan moderne materialer og moderne former passe til gamle hus? Er kontrast eneste virkemidlet, eller kan kontrast og likhet sammen lage den spenningen som skal til? Kan linjer og retninger alene skape sammenheng?

Disse variantene kan tilpasses og kombineres avhengig av hva bruker ønsker, det er uansett viktig at type detaljering og detaljeringsgraden avpasses til eksisterende bygg. Som før nevnt tåler sveitserstilhus relativt mye detaljer, dvs. at det kan skje mye i fasaden. Men det bør være samsvar mellom detaljeringsgrad og hva tilbygget inneholder. Det er kanskje mer naturlig å dekorere et inngangsparti friskt og morsomt, enn et vaskerom/bislag. I situasjonsplanen og i selve huset er det en form for "gradering" mellom offentlig-halvoffentlig og privat sone, og detaljeringsgraden bør henge sammen med dette hierarkiet.

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvilke tilbygg som kan kopiere eksisterende stil og hvilke tilbygg som bør være moderne, det har med størrelse å gjøre, det har med rom-funksjon å gjøre, og det kan også være viktig hvor synlig tilbygget er for allmennheten (framside-bakside-fondmotiv-silhuett-etc.). I utgangspunktet bør alle nye bygg få lov til å være nye!