ISOLERING I GAMLE TREHUS

Skrevet av: Roger Falldalen - oppdatert 14 / 02 / 2021

Skal et gammelt hus restaureres er det viktig å fokusere på skånsomme løsninger som bidrar til minst mulig bygningsmessige inngrep. Forholdsvis enkle isoleringstiltak kan redusere oppvarmingsbehovet betraktelig. Mer omfattende isoleringstiltak vil ofte på gamle hus bli så vidt omfattende at investeringen ikke svarer til energi- og kostnadsbesparelsen man oppnår. I gamle hus sørget naturlig ventilering av huset, gjennom yttervegger/tak, piper og vinduer, for redusert risiko for fuktskader.

Vi finner ulike løsninger gjennom tidene som bidro til isolering; til eksempel sagmugg, flis og kuttspon, men i all hovedsak var hus bygget før 1940 tilnærmet uisolerte. Det er heller ikke uvanlig å finne gamle tøyfiller, brukte sko, papir og avispapir i veggene som ga en viss for for isolering og reduserte trekk.

Gamle hus skal "puste" og det igjen stiller en rekke krav til luftsirkulasjon, opptørking av fukt/kondens og riktig isoleringsprodukt men også bruk av riktig maling kan faktisk spille positivt inn. Her har f. eks linoljemaling og komposisjonsmaling meget gode egenskaper da disse er diffusjonsåpne og pakker ikke inn fukten som mange av dagens malingsprodukter. Likeledes er kombinasjon kalkpuss og kalkmaling utmerket på gammel mur da dette er diffusjonsåpne produkter med meget lange tradisjoner, utprøvd i generasjoner, som tillater veggen å puste (fukt tørker opp).

Fra antikvarisk hold anbefales det ikke å etterisolere tømmerbygninger. Dette medfører store inngrep og kostnader som oftest ikke svarer seg energiøkonomisk. Tømmer i seg selv har en god isolerende effekt og det anbefales heller å benytte noen ekstra kroner på oppvarming i kalde vintermåneder - f.eks varmepumpe. Et vesentlig konsekvens er dessuten at  bygningens antikvariske verdi reduseres betraktelig hvis inn el. utvendig kledning oppføres hvor det tidligere har vært synlige tømmervegger. Skal det allikevel etterisoleres i større omfang er innvendig isolering enklest og gir minst inngrep i konstruksjonen i forhold til isoleringstiltak utvendig.

For etterisolering av gamle trehus er det viktig å ha kjennskap veggkonstruksjoner i eldre hus:

LAFTET BYGNING
Frem til slutten av 1800 tallet ble de fleste bygninger oppført i laftet konstruksjon. På 1800 tallet ble det også vanlig å kle tømmerbygninger med utvendig panel og mot slutten av 1800 tallet ble det vanlig å benytte vindpapp (forhudningspapp) bak panelkledningen. I byene og kyststrøkene er lafteveggene oftest panelt utvendig, noen også innvendig. Laftevegger kan isoleres på utsiden, men da endres fasaden og en viktig del av den kulturhistoriske verdien forsvinner. For å beholde fasaden bør derfor laftevegger isoleres innvendig.


Bildet over: Et laftet hus som dette med skåret tømmer vil miste viktige deler av sin historie og antikvariske verdi ved å kle ytterveggen med panel - Foto: Bent Nordal

Laftede bygninger i seg selv har en tilfredsstillende isoleringsevne hvis laftingen er tett. I underkant av stokken ble det laget et spor som blir kalt medfar – i dette sporet var det vanlig å bruke mose som tetningsmateriale. Senere på 1800 tallet ble tømmeret maskinbehandlet og profiler i stokkene erstattet medfaret. Det er vanlig at tømmeret i gamle hus har sunket og/eller sprukket som følge av bevegelser i grunnen, opptørking av trevirket og bevegelser i hulrom rund dører og vinduer. Dette gir trekkfulle områder hvor stedvis etterisolering kan være nødvendig. Isoleringstiltakene er forholdvis enkelt og det kan benyttes f.eks laftevatt av lin som dyttes inn i områder hvor det er behov for etterisolering innvendig.

REISVERK:
Konstruksjonen oppsto mot slutten av 1700 tallet hvor bærende ramme besto av sviller og stolper. Mellom disse ble det i begynnelsen satt løst inn stokker i samme dimensjon som rammeverket – senere i annen halvdel av 1800 tallet ble plank benyttet som utfylling i rammeverket. Utover 1900 tallet ble det eksperimentert med ulike løsninger hvor bl.a. veggplankene ble bærende elementer i konstruksjonen. Reisverkvegger ble kledd med utvendig og innvendig panelkledning.

Tre i seg selv har en isolerende evne og isolasjonsevnen ble svakere etter hvert som dimensjonene ble mindre på stokker og plank. Reisverksvegger ble mye brukt i perioden 1900–1930. Konstruksjonen har som regel papp og panel på begge sider og kan isoleres utvendig, innvendig eller ved innblåsing. Reisverkvegger ble bygget frem til 1950 tallet.Bindingsverk:

BINDINGSVERK:

Det kom da også påbud om at bindingsverket skulle mures ut som følge av en rekke bybranner på 1600 tallet. Konstruksjonen var mer brannhemmende enn laftevegger og ble ofte benyttet i innvendige vegger, mot nabobygninger og steder som skulle hindre rask spredning ved brann. Stokkene i bindingsverkveggen var kraftige, vanlig med 5" x 5", disse var ofte tilpasset størrelsen på mursteinen. Tegl og som oftest kalkmørtel ble benyttet til utmuringen. Konstruksjonen besto av stolper, svill, losholt og skråstivere. Avstand mellom stenderne var ca 1 meter.

Denne type bindingsverkvegger var vanlig frem til begynnelsen av 1800 tallet. Senere fra tidlig 1900 tallet ble det forsøkt ulike løsninger for å videreutvikle bindingsverkkonstruksjonen.

Bindingsverksvegger med hulrom uten isolasjon ble mye brukt i perioden 1925-1955. Som regel er konstruksjonen utført med papp på begge sider. Løsningen ga ofte meget kalde boliger og det ble derfor eksprimentert med ulike fyll løsninger i hulrommene. For å unngå store etterisoleringsinngrep kan løsfyll blåses inn, dette krever er hulrom på min ca 10 cm. Bindingsverk med stenderverk og senteravstand 60 cm ble godkjent som løsning i 1941 og er tilnærmet enerådende i dag på nye boliger.

FORSKRIFTSKRAV OG HISTORISK OVERSIKT:

Byggeåret er den letteste måten å avsløre behovet for etterisolering på.

• Hus bygd i perioden 1900–55 har lite eller ingen isolasjon i veggene.
• Trehus bygd etter 1955 har vanligvis mineralull/glassull i veggene. Her kan imidlertid tykkelsen være langt mindre enn dagens krav.
• Hus bygd på 1970- og 80-tallet har vesentlig mindre isolasjon enn det Enova anbefaler. Enova anbefaler minst 30 cm tykkelse i taket og 20 cm i vegg.

(Kilde: Enova)

OVERSIKT ISOLASJONSPRODUKTER
Nedenfor følger en oversikt over isolasjonsprodukter som i større eller mindre grad er tilgjengelig på det norske markedet. Lambdaverdi er et vanlig benyttet begrep for isolasjonsverdien som viser hvor godt et materiale leder varme.

Lav λ(lambda)-verdi = god isolasjonsevne (jo mindre lambdaverdi desto bedre isolering)

Vi har nedenfor vektlagt de vanligste isolasjonsprodukter og ikke tatt med endel mindre ubenyttede produkter, her kan nevnes: - Bomull (λ = 0,040 W/mK)  - Fåreull (λ = 0,040 W/mK)  - Halm (λ = 0,070 – 0,085 W/mK)  - Hampfiber (λ = 0,038 – 0,040 W/mK)  - Kokosfiber (λ = 0,045 – 0,050 W/mK)  - Kork (λ = 0,045 W/mK)  - Lettklinker (λ = 0,10-0,15 W/mK)  - Lettleire /Leire og halm  (λ = 0,30 W/mK)  - Perlitt (λ = 0,044-0,053 W/mK) - Skumglass (λ = 0,042 W/mK)  - Torv (λ = 0,080 W/mK som løsfyll, λ = 0,038 W/mK som skiver)
 

MINERALULL/GLASSVATT (λ = 0,035-0,040 W/mK)

Kom på markedet rett etter krigen, først hvit glassvatt innsydd i papp.

 

• Glassvatt lages av samme materialer som glass. Det er uorganisk materiale dvs. glassvatt brytes ikke ned i naturen.
• Moderat brannhemmende - glassvatt faller sammen ved 640º C.
• Lite miljøvennlig - glassvatt er spesialavfall, energikrevende produksjon,helseskadelige fibre (anbefales vernedrakt)
• Angripes ikke av råte og sopp
• Glassvatt slipper ikke ut fukt, dvs ved evt lekkasje eller kondens vil ikke fukten tørke opp, dette kan medføre alvorlige skader på omkringliggende konstruksjon

STEINULL  (λ = 0,033-0,045 W/mK)

Kom på markedet rett etter krigen.

• Råmateriale for produksjon er steinsorten diabas
• Brannhemmende - smelter ved 1000º C
• Lite miljøvennlig - steinull er spesialavfall, energikrevende produksjon,helseskadelige fibre (anbefales vernedrakt)
• Angripes ikke av råte og sopp
• I likhet med glassvatt slipper ikke steinull ut fukt, dvs ved evt lekkasje eller kondens vil ikke fukten tørke opp, dette kan medføre alvorlige skader på omkringliggende konstruksjon

CELLULOSEFIBER (λ = 0,038 W/mK)

• Cellulosefiber lages av papir, det er mest vanlig med granulat (se bildet over) men kan også fås som plater
• Brannhemmende - tilsatt brannhemmende stoffer
• Miljøvennlig - kan komposteres i mindre mengder
• Angripes ikke av råte og sopp - tilsatt nøytralt kjemisk stoff

TREFIBERISOLASJON (λ = 0,038 – 0,040 W/mK)


 

• Råmaterialer er gran og furutre fra Norden. Vanlig med innblåsning i byggekonstruksjoner men fåes også som plater
• Brannhemmende - tilsatt brannhemmende stoffer
• Miljøvennlig
• Egenskapene mot sopp og råte er det samme som trevirke ellers i bygningen. Trefiber benyttes derfor som isolasjon der det ikke er fare for sopp/råte-angrep.

LIN (λ = 0,040 W/mK)

• Linisolasjon er forholdvis nytt produkt i Norge som har gode egenskaper med tanke på økologiske bygg.
• Råmaterialer er linplanten (ca 200 ville sorter) som har lange tradisjoner som materiale for tekstiler f.eks gardiner og klær. (Eldste linfunn er fra Egypt for ca 7000 år siden).
• Lite brannhemmende. Lin i konstruksjoner bør brannsikres f.eks med gipsplater. Denne løsningen gir gode brannhemmende egenskaper.
• Miljøvennlig - krever lite energi i produksjon, kan komposteres og brennes.
• Tilsatt miljøvennlige stoffer slik at linisolasjon angripes ikke av sopp og råte.

Linisolasjon i ulike størrelser og linsnøre er utmerket til å stoppe trekk rundt vinduer, dører samt trekk i tømmervegger innvendig. Utvendig kan tjæredrev benyttes da dette er behandlet og har bedre fuktbestandighet.
Se oversikt over miljøvennlige linprodukter i nettbutikken.

SAGFLIS OG SAGSPON (kutterspon/"kutter") (λ = 0,045-0,060 W/mK)

Sagflis og kutterspon som isolasjonsmateriale er det forsket lite på i Norge. Løsningene er å finne i endel eldre boliger på 1900 tallet før steinull og glassvatt for alvor ble tatt i bruk på 1950 tallet. I eldre bygg som har hatt sagflis el. sagspon i konstruksjonen vil ofte massen ha sunket og komprimert slik at det gir redusert isolasjonseffekt. For å optimalisere effekten kan det evt. innblåses trefiber eller cellulosefiber men beste løsning vil ofte være å benytte eksisterende materiale. Kutterspon bør etterkomprimeres hvert 20nde år.

Kutterspon tillater evt. kondens og mindre fuktlekkasjer å tørke opp på en bedre måte enn glassvatt og steinull. Er det f.eks ønskelig å etterfylle bjelkelag med kuttspon kan dette være noe vanskelig å få tak i. Sponen bør være mest mulig tørr - firma som produserer listverk har krav om fuktinnhold under 15% og det kan derfor være et sted å henvende seg for å skaffe kutterspon. Lokale sagbruk kan ofte være behjelpelig med å skaffe kutterspon. Det bør tilsettes 5% lesket kalk for å minimere risikoen for insekter og skadedyr.
  
Bildene over: Dette huset  i Hamar er oppført  i 1954 og kun isolert med kutterspon. Det har vært behov for etterisolering rundt vinduene og kutterspon ble skaffet fra et lokalt sagbruk. Legg merke til at det er få og små vinduer på nordsiden - dette var svært vanlig på etterkrigsboliger og skyldes dels isoleringseffekten fra datidens vinduer og at nordsiden er den kalde siden av bygningen. Kutterspon ble også benyttet som loftsisolasjon i eneboligen - Foto: Gamletrehus.no.

ISOLERING OG REDUKSJON AV ENERGIBRUK
Bruk av plast (dampsperre) bak veggkledning innvendig er enerådene i moderne boliger. Dette gir et svært tett innemiljø som kan være direkte helseskadelig sammenlignet med trehus i gamle dager, som hadde en naturlig fornying av inneluft. Det er derfor nødvendig med mekanisk ventilasjon som betinger inngrep i bygningskonstruksjonen og dessuten vil anlegget kreve strøm.

I tillegg kan en liten skade i plasten medføre alvorlige fuktskader i byggekonstruksjonen. Plast tillater ikke veggen å "puste" dette stiller igjen også krav til at luftsirkulering må skje bak utvendig kledning. Mangler her kan medføre alvorlige fukt og råteskader i veggkledning og konstruksjon.

Bildet over: Bruk av plast er en løsning som stiller høye krav til  mekanisk ventilasjon og er ofte ikke forenlig med restaurering av gamle trehus. I denne veggen fra ca 1826 er spikerslag etablert og panel skal klees slik at deler av tømmeret blir synlig. Imidlertid er det dårlig lufting bak utvendig panel og det er benyttet glassvatt,  så risiko for råteskader er her er meget stor. Hull i plasten, etter f.eks spikerslag kan også gi fukt/råteskader over tid - Foto: Gamletrehus.no

Skal et gammelt trehus restaureres bør derfor unngås å benytte plast (dampsperre) innvendig. Det finnes i dag produkter og utvikles til stadighet nye produkter som er diffusjonsåpne og kan erstatte plast som dampsperre.

Hvis denne løsningen allikevel velges bør det i yttervegger være god utlufting bak utvendig kledning og for å unngå punktering av dampsperren kan denne legges inne i veggen men ikke mer enn 1/3 del av isolasjonens tykkelse. En annen fordel med denne løsningen er at fuktskade bak innvendig kledning vil bli synlig på kledningen slik at man kan utbedre denne før det får alvorlige konsekvenser. Det er også viktig at hele rommet isoleres, luften finner alltid det kaldeste/svakeste  punkt og faren for fuktskader er der til stede.

Luftspalter i vinduene (ventiler) bør være åpne og løsningen stiller også krav til mekanisk ventilasjon for å kvitte seg med brukt luft. Det finnes i dag flere produkter som kan benyttes i stedet for plast og disse bør sees i sammenheng med type isolasjonsprodukt som skal benyttes. Kontakt derfor leverandør av aktuelle isolasjonsprodukt for optimal løsning.

(kilde: Enova)

* Beregnet ut fra en strømpris 80 øre/kWh

• Etterisolering av kalde loft. Varmen stiger opp og det er derfor kostnadseffektivt
  å sørge for god isolering relatert til tak/loft.
• Etterisolering av enkelte stubbeloftsgulv og betonggulv over kjeller eller kryprom.
  I bolig uten oppvarmet kjeller er god isolasjon av gulvet nødvendig for å unngå kalde gulv.
• Veggisolering i sammenheng med oppussing eller rehabilitering.
• lnnblåsing av isolasjon i bindingsverksvegger, bjelkelag med hulrom og i hulmurer.
   

Bildet over: Isolering av loft og tak i gamle hus gir ofte nye bruksmuligheter og bidrar til bedre varmeutnyttelse av rom i etasjen under. Dessuten er etterisolering av loft og tak ofte enkleste tiltak som medfører mindre alvorlige inngrep i bygningen. Loftet på bildet er i et sveitserhus fra 1899, de kraftige taksperrene muligjør en god isolering og lufting over (mot undertaket) for å skape luftsirkulasjon og unngå fuktskader. Det er også mulig å etterisolere gulvet ved innblåsing mellom gulvbjelkene eller å ta opp de gamle gulvbordene, isolere og remontere disse - Foto: Gamletrehus.no

• Behold de gamle yttervinduene (med gammelt glass) og evt. energiglass monteres på varevinduer eller koblede vinduer. Dette kan gi en u-verdi (måling for varmetap) tilnærmet vinduer i moderne boliger

• Selv om vinduene i en vanlig bolig utgjør kun 5–10 % boligens ytterflater, står vinduene i gjennomsnitt for over 40 % av varmetapet.

• Sjekk steder hvor det trekker - typiske områder er rundt vinduer, dører, gulv og taklister. Det er heller ikke uvanlig at det trekker direkte fra innvendig kledd vegg i hus med eller uten laftet konstruksjon. I disse områdene kan det tidligere ha være dør eller vindu hvor åpningen med årene har blitt kledd igjen. Forholdsvis enkle tiltak for etterfyll av isolasjon på nevnte områder kan gi en merkbar bedring av innemiljøet.
  
  
• Tetthetskontroll og termofotografering muliggjør å etterisolere på best og rimeligst mulig måte. Kontakt evt. et firma som utfører disse tjenestene.
  
  Tips! Det er i enkelte kommuner mulig å få ENØK tilskudd til termofotografering.
   

 
Bildene over: Ved byggtermografering ved hjelp av infrarødt kamera oppdages skjulte feil og mangler i husets isolasjon, kuldebroer, luftlekkasjer samt  bidra til å identifisere fukt, råte eller mugg i konstruksjonen. Trekk/utettheter er synlig som "flammer" på bildet over og typisk er nedsunket eller dårlig isolering i konstruksjonsoverganger - Bilder: Hafslund

VARMEPUMPE
Varmepumpe kan være en god løsning i gamle hus. Mange eiere av gamle hus har tilgang på ved fra egen skog. Kombinasjon varmepumpe og vedfyring i "gammelovnen"  på kalde vinterdager kan redusere strømforbruket til det minimale.

* I dette eksemplet dekker luftvarmepumpen 60 % av det totale oppvarmingsbehovet. Det benyttes en gjennomsnittlig årsvarmefaktor for pumpen på 2,4. Lavere varmefaktor gir dårligere resultat. Høyere varmefaktor gir bedre resultat. 
** Ved 80 øre/kWh.

Varmepumpe kan i store deler av året være utmerket som hovedvarmekilde men det vil ofte være behov for en ekstra varmekilde på kalde dager med utetemperaturer fra -20º C og kaldere.

Tips! Varmepumpe er ikke pent montert utvendig på gamle hus men det har den senere tid kommet flere tilbydere av løsninger for innkledning av varmepumper. Det fineste vil allikevel være å snekre en kasse selv ved å kopiere eksisterende kledning.

TILSKUDDSORDNINGER
Enkelte kommuner praktiserer tilskuddsordninger relatert til energiøkonomiserende tiltak i bygninger. Tilskudd kan enkelte steder gis for tileggsisolering, termofotografering og også varmepumpe. Informasjon finner du på Enova sine hjemmesider sjekk også evt. med din kommune om tilskudd.

RELATERTE EMNER HOS GAMLETREHUS.NO

• Tilskudd og låneordninger
• Riktig bruk av tetningslister