PROBLEMOMRÅDER MALING UTE
Skrevet av Roger Falldalen og Marit Odden, Gamletrehus.no - oppdatert oktober 2022
Artikkelen tar for seg ulike problemer som kan oppstå på panel utendørs. Samme problemstillinger kan også gjøre seg gjeldende innendørs, gjerne i forbindelse med fuktige miljøer som kjeller, våtrom eller lignende. Gammelt ytterpanel er ofte av svært god kvalitet, og med tiltak som fjerning av vegetasjon, vask av begroing eller svertesopp, drenering, skraping, godt grunnarbeid og valg av riktig malingstype forlenges levetiden på kledningen. Det er viktig å finne årsaken til problemer som oppstår, for å hindre at skaden oppstår på nytt.
Bildet over: Selv om fasaden ser rufsete ut kan treverket være helt i orden. Partiet til venstre på bildet så ut som det gjør til høyre. Med skraping, vask og tre strøk linoljemaling ble det unngått et omfattende arbeid med å bytte kledning - som i de fleste tilfeller ville vært av dårligere kvalitet enn gammelt panel - Foto: Gamletrehus.no
VANLIGE PROBLEMOMRÅDER SOM BØR UTBEDRES FØR VEGGEN MALES
Bildet over: Typiske problemområder i ulike stadier. Nordsiden av hus fra ca. 1850, Vallset i Hedmark - Foto: Gamletrehus.no.
1. Treverket er friskt - men det er på tide å påføre maling..
2. Antydning til algevekst - dette kan enkelt fjernes med en vask.
3. Begynnede fuktinntregning - trevirket har ingen beskyttelse - her er det viktig å undersøke om deler av panelet bør byttes.
5. Gjennomgående fuktighet som følge av utvendig fuktpåvirkning - panel må byttes - antagelig må også deler av konstruksjonen (laftet tømmer) i dette partiet byttes.
6. Denne lille granbusken bidrar sterkt til skygge og utsondrer også fukt.
7. Nedfall fra f.eks løvtrær bidrar til konstant fuktmiljø som kan skade panelet.
SKADER FORÅRSAKET AV VEGETASJON OG FUKT / BEGROING
Det er svært viktig å holde fuktkilder unna både mur og trevirke. Begroing av alger, lav og mose har sammenheng med fuktige miljøer. En rekke forhold kan utløse begroing, eksempler er planter, busker og trær som er for nær panelet eller kort avstand fra bakken til trevirket. Trevirket bør ha en avstand fra bakken på ca 30 cm. Avstand fra ytterkant vannbord / sokkelbord inn til muren bør være minimum 8 cm og vannbordet bør ha et avrenningsspor.
Bildet over til venstre: På nedbørutsatte områder på dette empirevinduet fra ca 1850 har mose fått godt feste. Nederste bord under vindusfagene og vannbordet over vinduet må byttes. Utover dette er omramming rundt vinduer og veggpanelet ikke malt på mange år - til tross for dette er treverket friskt og det er derfor en enkel oppgave å male med linoljemaling. Panel hvor malingen er borte bør soppvaskes, og deretter få tørke ordentlig før tynne lag med linoljemaling påføres - Foto: Gamletrehus.no
Bildet i midten: Her fremgår det tydelig hvilke fuktskader busker og trær kan påføre ytterveggen. Her må panelet byttes og konstruksjonen under må sjekkes - Foto: Gamletrehus.no.
Bildet til høyre: Store trær som gir skygge og mange år uten pleie har ført til at mosen har festet seg. Når trærne fjernes og vinduet skrapes og får tørke, er treverket fremdeles i god stand og kan vare i mange år til med jevnlig vedlikehold. Foto: Gamletrehus.no
AVFLAKING
Avflaking innebærer at malingsfilm løsner i store flak. Dette kan ha flere ulike årsaker. En er fukteksponering fra lekkasjer eller manglende lufting bak utvendig kledning gjennom vegg fra fuktige miljøer som for eksempel vaskerom og bad. Andre årsaker kan være at det er malt på fuktig treverk eller at treoverflaten har vært nedbrutt før maling.
En annen vanlig årsak til avflaking er bruk av moderne malingstyper oppå linoljemaling. Moderne malingstyper har svak inntregningevne og danner en malingsfilm som skaper spenninger gjennom malingslagene og etterhvert river av store flak helt inn til bart treverk.
Moderne malingstyper eller dårlig linoljemaling kan også slippe fra underlaget hvis det males på hardt, tettvokst, høvlet panel. Disse malingstypene trekker ikke inn i treverket og har dårligere heftevne enn linoljemaling. Malingsfilmen slipper etter hvert taket i underlaget i flak.
Bildet over til venstre: Denne veggen er malt med en dårlig linoljemaling - det vil si linoljemaling med tilsetning av alkydolje, en høy andel av løsemidler og uten bruk av naturpigmenter. Malingen trekker ikke inn i panelet slik en god linoljemaling gjør, men legger seg utenpå som en film som etter hvert slipper taket i underlaget - den har samme heftegenskaper som moderne malingstyper. En annen årsak til avflaking kan være overflatespenninger når alkydoljemaling er malt oppå linoljemaling - Foto: Gamletrehus.no Bildet over til høyre: Her er det store avflakingsproblemer som har vart i altfor lang tid. Resultatet er at kledningen har fått så store råteskader at den må byttes - Foto: Gamletrehus.no
FLASSING
Flassing innebærer at maling løsner fra underliggende strøk og at den slipper mellom malingssjiktene i mindre bestanddeler enn avflaking. Det skyldes ofte dårlig vedheft mellom strøkene grunnet dårlig underarbeid eller bruk av ulike malingstyper som fungerer dårlig sammen. En annen årsak til dårlig heft og senere flassing kan være at det er malt på skittent underlag, rengjøring er en viktig del av forarbeidet før maling. Videre kan fukt som slipper inn bak sprekker i malingslagene og ikke tørker opp igjen forårsake flassing. Årsaken må finnes og utbedres før man maler på nytt, ellers kan flassing oppstå på nytt.
Bildet over til venstre: Bruk av ulike malingstyper og dårlig vedheft fører her til at malingen flasser av - Foto: Gamletrehus.no Bildet over til høyre: Oppstår det først en skade så fukt kommer inn, fortsetter det å flasse. Veggen må skrapes, rengjøres og man må vurdere hvilken malingstype man skal bruke før veggen males på nytt. - Foto: Gamletrehus.no
BLÆRING
At det oppstår blærer på veggen kan ha ulike årsaker. Uansett årsak bør blærene fjernes med en gang de oppstår. Man kan skille mellom disse typene:
LINOLJEBLÆRING
Maling med moderne, tette malingstyper oppå linolje eller andre tradisjonelle produkter som inneholder fet olje og tran kan medføre at det oppstår en karakteristisk blæring i overflaten. Jo tykkere malingslag veggen får, jo større er risikoen for at det kan bli spenninger i overflaten som over tid skaper blærer. Årsaken kan også være at det er brukt for fet grunning. Disse blærene består av flere malingstrøk og går som regel helt inn til bart treverk. Blærene må skrapes ned, og all løs maling må bort før man på nytt bygger opp malingslagene etter produsentens anvisning. Generelt sies det at 8-10 overmalinger er det maksimale en fasade tåler før grunnlaget blir for dårlig til å holde på flere malingslag og at blæring kan være en indikator på dette. Løsningen er da å fjerne all maling fra veggene og starte med trerent virke igjen.
SOLBLÆRING
Det er sterkt anbefalt å aldri male i direkte sollys, uansett malingstype. Hvis veggen eksponeres for sterk sol når malingen påføres eller tørker vil herding skje for raskt og det kan oppstå solblæring i det ytterste laget. Denne typen blærer kjennetegnes ved at de er tynne og myke, og at malingen fremdeles er våt på innsiden når man stikker hull på dem. Blærene må skrapes bort og det bør vaskes med salmiakkvann for å avfette overflaten under blærene. Når veggen er helt tørr igjen kan den flekkmales på nytt der blærene var.
FUKTBLÆRING
Hvis treverket er fuktig ved påføring av maling kan det oppstå fuktblærer. Malingen vil ikke få feste og slippe treverket. Fuktblærer kan også oppstå hvis det kommer seg fukt inn bak malingslagene, eller hvis det oppstår fukt inne i veggen. Fuktblærer er ofte store, de går helt inn til bart treverk og kan ha revet med seg trefibre som sitter på innsiden av blæren. Et annet kjennetegn er at veggen føles fuktig der blæren er fjernet. Blærene må fjernes med en gang de oppstår, før det kommer seg mer fukt inn bak malingen. Veggen må få tørke ordenlig og stå ubehandlet der blærene var, til overflaten er helt tørr, før det males på nytt. Det er viktig å finne årsaken til at det har oppstått fukt og utbedre den for å unngå større skader på sikt.
SALTBLÆRING
Oppstår ved kysten der hus er eksponert for sprøyt av saltvann. Males det nye strøk rett på dette, vil det oppstå saltblæring. Løsningen er å vaske med ferskvann og et alkalisk vaskemiddel før fasaden males.
FOREBYGGING AV BLÆRING VED PÅFØRING AV LINOLJEMALING
- Det er viktig å bygge lag fra magert til fett innhold av linolje i malingen. Følg produsentens anvisning.
- Vær spesielt nøye med grunning, som ofte er problemet til blæring ved at dette påføres for tykt eller inneholder for mye olje.
- Følg solen når du maler - mal der solen akkurat har vært, da unngås direkte sollys og fare for solblæring det første døgnet.
- Sørg for at treverket er tørt ved påføring av linoljemaling - maks 18 % fuktighet i veggen, ideelt 15 %.
- Påfør linoljemaling i tynne lag - man sa man før i tiden at det skulle påføres med "et frimerkes tykkelse".
Bildene over: Blæring har et lett gjenkjennelig og karakteristisk utseende. Men årsakene kan være flere, og hva slags blæring det er snakk om må identifiseres før utbedring - Foto: Gamletrehus.no / Gjøco AS
NEDMATTING OG KRITTING
Nedmatting og påfølgende kritting er en naturlig prosess ved bruk av oljemaling, både linolje og alkydolje. Nedmattingen innebærer at fargen endrer seg, dette er særlig synlig på mørke farger. Prosessen er ikke skadelig for panelet. Linoljemaling kritter raskere enn moderne oljemalinger. Nedmatting og senere kritting har sammenheng med at linoljen trenger inn i trevirket og blottstiller pigmentene i malingen. Kritting oppstår også ved lengre tids soleksponering. UV-stråling medfører at malingen mister noe av elastisiteten og følgelig vil malingen bli matt og så kritte først på sydveggen.
Kritting gir en karakteristisk overflate som er estetisk helt riktig på gamle hus. Kritting av linoljemaling kan faktisk være en fordel i den forstand at smuss og alger eroderer fra overflaten, det vil si at de ikke får godt feste. Malingstyper som kritter har også en annen fordel - de gir et tydlig signal om når det er behov for nytt malingsstrøk.
Bildet øverst til venstre: Kraftig nedmattet linoljemaling. Fargene blir mye blassere enn de opprinnelig var når oljen forsvinner fra malingsoverflaten. - Foto: Gamletrehus.no Bildet nederst til venstre: Skal du male med samme farge som det allerede er på veggen er det ikke sikkert at den ser ut som den gjorde opprinnelig. Oppstrykning med linolje på nedmattet overflate gir tilbake glans og riktig fargegjengivelse - Foto: Gamletrehus.no Bildet til høyre: Panel, lister og vindusramme malt med linoljemaling. De hvite feltene er karakteristisk for kritting. Her har det ingen hast med å male på nytt. Malingen bør være godt nedslitt før huset males på nytt slik at det ikke bygges opp for tykke lag. Legg også merke til mattheten i overflaten. Så blanke overflater, som dagens malingstyper gir, er langt fra det utseendet et gammelt hus hadde opprinnelig - Foto: Gamletrehus.no
RÅTE
Råte kommer av råtesopp som angriper fuktig treverk. Råte synliggjøres ved f.eks avflaking av maling hvor treverket under er fuktig, mørkt og fuktig treverk, porøst treverk samt sopp og/eller mosedannelser på panel. Er fuktigheten i treverket for høy, over 20%, er det fare for råtesopp. Typiske områder som blir angrepet er f.eks: panelbord som er for langt ned mot bakken eller blir eksponert for planter og vegetasjon, etasjeskiller og vannbord i tilknytning til dører, vinduer og tak.
Råte kan også oppstå hvis det er manglende lufing bak ytterkledningen og spesielt hvis det er benyttet dampsperre (plast) på innsiden. En annen årsak er bruk av moderne maling, eller dårlig linoljemaling, som danner et tett sjikt på kledningen - hvis dette sprekker kommer fukt på baksiden av malingslaget og over tid kan dette medføre betydelige råteskader.
Bildet over: Her har et fuktig miljø over lengre tid bidratt til større råteproblemer. Fuktproblemer blir naturlig nok mindre lenger opp på panelet, som her er stående. Blir panelet eksponert for fukt over lengre tid kan det også medføre skader i konstruksjonen innenfor - Foto: Gamletrehus.no
KRAKELERING
Krakelering (et nettverk av sprekker) kan oppstå hvis det påføres for tykke malingslag. Krakelering vil også oppstå hvis malingsfilmen blir sprø, det kan både skyldes at underlaget har vært for sugende eller at det har gått for lang tid før nytt malingsstrøk påføres. Når linoljemaling slites ned, vil overflaten først kritte i lang tid, så starter oppsprekking og krakelering. Krakelering av linoljemaling gir et karakteristisk "krokodilleskinn"-mønster med små rektangler og kvadrater, andre typer oljemaling krakelerer i andre mønstre.
Bildet over til venstre: Lettere krakelering i karakteristisk "krokodilleskinnmønster" viser at det her er malt med linoljemaling. Partier med lite krakelering kan behandles med kokt linolje eller overmales, men det som er løst, må skrapes bort før overmaling - et prøvefelt bør alltid males og undersøkes etter noen dager før det males videre for å se om resultatet blir godt nok - Foto: Gamletrehus.no Bildet over til høyre: Her er malingen så sterkt krakelert at det er på tide med en skikkelig skrapejobb - når krakeleringen har kommet så langt, er det en enkel sak å skrape bort løse partikler med en god tohånds håndskrape. Unngå engangsskraper, benytt en skrape hvor bladene kan byttes ut eller slipes - Foto: Gamletrehus.no
SKITT OG SVERTESOPP
Luftforurening fra biler, fyring, svevestøv og så videre skitner til fasaden. Det synes kanskje ikke, men begynner man å vaske ser man at det er en god del skitt på en yttervegg. Vask er en viktig del av godt grunnarbeid før maling, fordi skitt og støv kan medføre at nytt malingslag hefter dårlig og at malingen som påføres vil flasse av.
Svertesopp er dessverre svært vanlig. Den viser seg som svarte eller blålige prikker og kan få feste på både umalte og malte overflater. Svertesopp er ufarlig, men skjemmende. Rent estetisk kan problemet holdes i sjakk med jevnlig vask av huset, men så lenge vilkårene for vekst er der, vil soppen komme tilbake. All soppdannelse skyldes påvirkning av fukt og problemet kan forsterkes av malingstypen som er brukt. Det er nå forbudt med en rekke soppdrepende kjemikalier i maling som ble brukt tidligere. Skal veggen males med linoljemaling, er det viktig å velge en malingstype som inneholder sinkhvitt, for å unngå at svertesoppen raskt etablerer seg på veggen. Svertesopp må vaskes bort før ny maling påføres slik at den ikke setter sporer under malingen.
Bildet over til venstre: Svertesopp på moderne panel malt med akrylmaling - uhøvlet panel gir bedre feste for svertesopp enn høvlet - Foto: Gamletrehus.no Bildet over til høyre: Svertesopp på hardt, glatt trevirke, malt med linoljemaling med for lite innhold av sinkhvitt - Foto: Gamletrehus.no
KVAE (HARPIKS)
På nyere hus med synlig heltømmer kan kvae være et problem. På eldre tømmerhus har ofte kvaen størknet (harpikslommene har tømt seg ) og følgelig er det ofte få eller ingen foekomster av kvae. Dette gjelder også på gammelt panel hvor kvae forekommer i mindre grad enn på heltømmer. Kvae forekommer i størst grad i treverk av furu.
Bildet over: kvae er lett synlig - bildet er tatt på en moderne uhøvlet panel og det er tydlige kvaeforkomster, dette er skjemmende men forekommer sjeldent på gammel høvlet panel - Foto: Gjøco AS
Bildet over: eldre høvlet kledning - kvae forkeommer sjelden på gammelt panel da kvistene har tørket ut - Foto: Gamletrehus.no
SKJULTE SKADER GRUNNET BRUK AV FEIL MALINGSTYPE
Det finnes mange eksempler på skader som er forårsaket av tette malingstyper oppå gamle, diffusjonsåpne lag med linoljemaling. Hvis det kommer seg fukt inn bak malingen oppstår råtekadene raskt og dette kan lenge være helt usynlig bak en tett malingsfilm. Det er først når man begynner å pirke i treverket at man oppdager at det er så hardt angrepet av råte at det faller fra hverandre. Er du så heldig å ha et hus med senvokst, hard, høvlet panel - tenk over hvilken type maling du velger!
Bildet over til venstre: Akrylmaling er tett som gummi og kanskje gammelt høvlet trevirke sin verste fiende. Malingstypen gjenkjennes lett ved at flak ikke lar seg brekke men kan bøyes. Bildet er fra omramming med gotiske spissbuer over vindu på Villa Bergfall – Foto: Gamletrehus.no Bildet over til høyre: Så galt kan det gå! De originale vindskiene på Villa Bergfall var malt med akrylmaling. Da malingen sprakk opp ble fukt sperret inne, noe som medførte omfattende råteskader. Dette blir ofte ikke synlig før det er for sent! Alle vindskier måtte byttes, man kunne bokstavelig talt plukke dem fra hverandre som våte trefliser. Les gjerne mer i vår blogg om vårt arbeid med skraping og malingsfjerning av moderne malingstyper på fasaden til Villa Bergfall - Foto: Gamletrehus.no
REAKSJONER MELLOM ULIKE MALINGSTYPER
Å bytte fra en malingstype til en annen kan medføre problemer. Linoljemaling, alkydoljemaling og akrylmaling har ulike egenskaper og fungerer nødvendigvis ikke så godt oppå hverandre. Komposisjonsmaling hefter dårlig oppå andre malingstyper. Skal man gå fra en malingstype til en annen - fjern det som er under, eller la det gå så lenge mellom malingsintervallene at fasaden er ordentlig nedslitt. Mal gjerne opp et prøvefelt og la det stå over vinteren før hele fasaden males.
Bildet over: Moderne malingstyper trenger ikke i inn i underlaget, men legger seg som en film, i motsetning til linoljemaling som har en god inntregningsevne. Oppå linoljemaling vil det danne seg et hardt sjikt som over tid skaper overflatespenninger og fører til at maling flaker av, ofte helt inn til bart treverk. Hvis fukt trenger inn bak flakene kan dette over tid føre til omfattende råteskader på kledningen. Kledningen på bildet var helt uten skader, men ble allikevel erstattet av hurtigvokst, uhøvlet panel - en kortsiktig løsning for huset - Foto: Gamletrehus.no
LES MER:
ANBEFALTE PRODUKTER I NETTBUTIKKEN:
- Se Speedheater malingsfjerning
- Se skrapeverktøy
- Se malingspensler
- Se linoljemaling
- Se komposisjonsmaling
RELATERTE ARTIKLER:
