SVEITSERHUS DEL 1

ARTIKKELEN ER UNDER UTVIKLING.. (den kan derfor i en periode fremstå noe uryddig..)

SVEITSERHUS 1840 - 1920
Skrevet av: Roger Falldalen (oppdatert september 2021)

Denne artikkelen fokuserer i hovedsak på sveitserstilen med fokus på eksteriør men også en rekke innvendige detaljer og utemiljø. Artikklen er skrevet i 3 deler.


Tidlig_sveitserstil_sveitserhus
Bildet over: viser 1 av 4 byginger tilhørende Sagatun Folkehøyskole i Hamar oppført i perioden 1864 - 1866. Villaen er et tidlig eksempel på en markant sveitserbygning. Bygningene ble tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet (kanskje mest kjent som arkitekten av Stortinget) og bygningen på bildet ble tegnet til Herman Anker som etablerte Sagatun, bare 25 år gammel. Stilmessig er det sveitserstil med nygotiske vindu- og døromramminger med gavlpreg, kraftige utheng til  taket, flott karnapp og assymetrisk bygningskropp. Bygningen er nå i privat eie og ble utvendig restaurert på 1980 tallet - Foto: Gamletrehus.no

SVEITSERSTILEN
Sveitserstilen innebar vesentlige stil- og bygningsmessige endringer i forhold til tidligere stilepoker og kom så smått til Norge i 1840 årene. Industraliseringen nådde i økende grad Norge rundt 1850 - noe som bl.a. effektiviserte sag- og høvleribransjen.

Dette bidro bl.a til at forbruker etter hvert kunne kjøpe bygningselementer som f.eks listverk og høvlet panel ferdig produsert, til overkommelig priser - høykonjunktur ga i tillegg økt byggevirksomhet. Selv om f.eks listverk, høvlet panel/trelast ble tilgjengelige salgsvarer ble bl.a mye utsmykkingsarbeide ofte utført av huseier selv eller lokale snekkere.

Grotten Wergeland sveitserhus
Bildet over: "Grotten" i slottsparke Oslo er regnett som en av de første sveitserhus i Norge. Byggeherre var dikteren Henrik Wergeland og arkitekt var Hans Ditlev Franciseus von Linstow (1787 - 1851) -  Foto Stig Rune Pedersen (CC-BY-SA 3.0)

JERNBANEN
Den store utbygging av jernbanen i Norge foregikk i sveitserperioden og medførte at logistikken vedrørende frakt av bygningdeler til steder i Norge ble mye enklere enn tidligere. Jernbanebygg ble gjerne bygget helt eller delvis i sveitserstil som igjen var en viktig bidragsyter til å spre stilen utover i landet.



Bildet over: I likhet med kirkebygg brakte også jernbanebygninger ny arkitektur til norske bygder og tettsteder. Bildet er fra Sander jernbanestasjon oppført 1862 - en tidlig representant for sveitserstil , meget kraftige utheng som både beskytter panelet og gir en viss ly ved nedbør. Arkitekter var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno - Foto: Gamletrehus.no.

KIRKEBYGG
I begynnelsen av sveitserperioden og flere tiår fremover ble mange kirker revet og endret. Mange av disse fikk helt eller delvis innslag fra sveitserstilen. Kirkebygg brakte ofte ny arkitektur til norske bygder og påvirket ofte folks arkitektoniske valg ved nyoppføring av bygninger eller endringer i bygningens arkitektur, da særlig tilførsel av utsmykkingselementer


Bildet over: Kirkebygg brakte ofte ny arkitektur til norske bygder. Trysil hovedkirke har en kombinasjon av sveitserstil og nygotikk. Nygotikk er ofte markant innslag med spisser over dør- og vinduspartier. Kirken ble innviet i 1861, tegnet av den svært produktive arkitekten Christian H. Grosch - Foto: Gamletrehus.no

HOTELLER
Utover i sveitserperioden ble mange hoteller oppført, da gjerne relatert til utbygging av jernbanen, som førte til økt turisme i en rekke steder. Sveitserstilen var særlig fra 1870 tallet på mote, og mange hoteller ble oppført i en ren sveitserstil uten innslag fra andre stiler.


Bildet over: En rekke hoteller i Norge ble oppført i sveitserstil før sekelskiftet 1900 - bildet viser Lindstrøm Hotel fra vakre Lærdalsøyri, oppført i 1880 - Foto: Marit Odden

Steien Hotel sveitserstil
Bildet over: Steien Hotel i Alvdal ble bygget av framsynte alvdøler som så nye muligheter da Rørosbanen åpnet i 1877. Etter rundt ti år med oppussing, renovering og tilbakeføring til det gamle og staselige uttrykket, åpnet Steien Hotel dørene i juni 2021 - Foto: Gamletrehus.no

FORSAMLINGSHUS OG BEDEHUS
Forsamlingshus og bedhus ble ofte bygget i sveitserstil eller en tilnærming til stilen, spesielt i perioden ca 1880 - 1910.


Bildet over: Ådalsbruk sin bygning "Samfundet" i Løten kommune ble innviet 17. juli 1892. Bygningen har en svært markant sveitserstilutsmykking og ble i sin tid reist av industriarbeidere på Aadals Brug. Siden 1893 har det hvert år avholdt 1. mai feiring her og sveitserbygningen blir i dag benyttet til møteutleie, bingo, kurs m.m. Bygget har vært og er fremdeles svært viktig for lokalsamfunnet, som historieforteller og ikke minst for den lokal arbeiderbevegelsen. Foto: Gamletrehus.no

BYGÅRDER
Bygårder i sveitserstil var ofte mer nøkterne i utsmykkingen enn på landsbygda. Bygningen hadde gjerne et strammere uttrykk, mer symmetrisk og uten verandaer.
Bygård i sveitserstil
Bildet over: Sveitserhus i bymiljø har gjerne mindre utsmykking enn sveitserhus i landlige omgivelser. Denne bygården oppført i Halden i 1899 har 4 leiligheter, typisk ark - og er uten verandaer. Vi ser fasade mot gateplan. Huset har utvendig høy grad av opprinnelighet - bl.a med opprinnelig fargevalg, takstein (enkeltkrummet), sinkrenner / nedløp og krysspostvinduer med orginal ommramming. Legg merke til at huset har stående kledning uten etasjeskiller (delingsbord mellom etasjene). Bordene mot gateplan har ofte ikke skjøter. - Foto: Gamletrehus.no

Stilen ble godt mottatt i Norge og på landsbygda ble stilen populær hvor det ble bygget svært mange sveitserhus. Nye stilimpulser og moter ble først plukket opp i byer og større steder. Moter og stiluttrykk kunne holde seg i lengre i landlige strøk enn i byer og bynære områder.

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble bygningene i mindre grad utsmykket men fikk ofte stilinnslag fra tidligere perioder. I trehusmiljøer kunne bygninger også i perioden frem mot ca 1925 ha innslag fra tidligere stilarter som f.eks nybarokk, nyrokokko, nyklassisisme og empire hvor man hentet inspirasjon fra tidligere stilarter

Det kunne også være stilinnslag fra jugendstilen som i stor grad kom til uttrykk i murarkitektur og representerte arkitektonisk nytenkning med liten grad forbilder fra tidligere stilarter.


Stiluttrykket i bygningen som vist på bildet under, spesiellt utkraging mellom etasjer og kryss rundt vinduene, var mer vanlig i perioden 1890 - 1905 men byggeåret på bygningen var 1917.

Bildet over: Sent eksempel på sveitserhus med dragestilstilnærming fra Tangen i Hedmark - byggeår 1917. Verandatilbygg mot hagen. Utformingen av krysslistene rundt krysspostvinuene var typiske for begynnelsen av 1900-tallet. Krysspostvinduer (sveitservindu) var typiske for sveitserstilen. Skifer på taket gav en svært holdbar tekking. Liggende dobbelfalset panel i begge etasje, utkraging mellom etasjene med synlige bjelkeender og flott natursteinmur fuget med kalkmørtel - Foto: Gamletrehus.no

HVA KJENNETEGNER SVEITSERSTILEN?
Sveitserstilen innebar vesentlige stil- og bygningsmessige endringer i forhold til tidligere stilepoker:

  • Sveitserhus ble tidlig i hovedsak oppført i tømmer - etterhvert tok reisverk over.
  • Sveitserstilen fremhever treet og treets egenskaper i mosetning til stilperioden empire, forut for sveitserperioden, som hadde steinarkitektur som forbilde.
  • Ofte høy synlig grunnmur over bakken - som ga mindre fukttilgang til trevirket.
  • Kjellerommene ble mer brukervennlige og muligjorde oppbevaring av mat, redskaper etc.
  • Vanlig med saltak med bratte takvinkler - fra 38 til 45 grader og takutheng som ikke bare hadde en flott estetisk uttrykk men beskyttet også øvre del av utvendig panel mot nedbør.
  • Ved bygningsmessige endringer av bygninger ble ofte takkonstruksjonen endret til større utheng. Utehengsperrer og åser fikk gjerne flotte synelige utskjæringer
  • Større vindusflater ga bedre lys -  krysspostvinduer ga mulighet til å lufte over lengre tid. Utover i sveitserperioden muligjorde ny teknologi produksjon av større glass. Fra munnblåst glass til valset glass rundtsekelskiftet 1900.
  • Montering av innervinduer var mer energiøkonomisk og bedret inneklimaet.
  • Montering av glass i dørspeil som ga lysinnslipp i gang
  • Større oppholdsrom
  • Større takhøyde
  • I gavlvegger og langvegger ble utheng større, og beskyttet panelet bedre.
  • Lukkede verandaer ga en høyere trivselsfaktor og forlenget sommersesongen.
  • Åpne verandaer ga, i tillegg til rekreasjon, også mulighet for å lufte og tørke tøy også i ruskvær.

    Bildet over: med sveitserstilen kom verandaene for fullt - åpne verandaer med kraftige takutheng ga muligheter til opphold ute på veranda og tørking/lufting av tøy i ruskevær - Foto: Gamletrehus.no

  • Montering av glass i dørspeil som ga lysinnslipp i gang
Bildet over: med sveitserstilen kom verandaene for fullt - åpne verandaer med kraftige takutheng ga muligheter til opphold ute på veranda og tørking/lufting av tøy i ruskevær - Foto: Gamletrehus.no

EKSTERIØR SVEITSERHUS HOVEDBYGNINGER OG VÅNINGSHUS

VIDEO SVEITSERHUS:
I denne videoen finner du en rekke sveitserbygninger i perioden ca 1850 - 1920. De fleste med høy autensitet (opprinnelighet) men også eldre bygninger i en annen stilform som fikk innslag av sveitserstil i perioden.



STILBLANDING MED SVEITSERINNSLAG
På annen halvdel av 1800 tallet ble mange bygninger bygget om til sveitserstil som utgjorde større eller mindre inngrep i bygningens eksteriør. Det forekom også at bygninger ble oppført, særlig før 1880 tallet i en med stilblanding av empire og sveitserstil. I empiren, som var stilperioden før sveitserstilen, hadde bygningene et  nøkternt og stramt uttrykk.

I stor grad kan man si at økt trivsel, bo- og livskvalitet var en hovedårsak til de ofte svært markante endringene på bygningskropp og arkitektur.

I restaureringsøyemed er det viktig å ikke rendyrke disse stilblandingene i den ene eller annen retning. Stilblandingen fra nevnte perioder forteller mye om husets bygningshistorie - og er viktig å bevare.

Glassveranda i sveitserstil 1800 tallet
Bildet over: Denne bygningen på Gjertsrud i Oslo ble dessverre revet for noen år tilbake - antaglig fra empireperioden - noe før midten av 1800 tallet. Huset fikk mot slutten av 1800 tallet et stort verandatilbygg i sveitserstil med smårutede nyrokokkovinduer. Bygningen har beholdt empirevinduene, endret takkonstruksjonen til større utheng på taket, samt påført stående og liggende panelkledning på opprinnelige tømmerkasse - Foto: Bjørndal Historielag

Bislag_inngangsparti_sveitserstil
Bildet over: Gammel hovedbygning på Vang i Hedemark, nå Hedmarksmuseet. Bygningen ble oppført i perioden 1750 - 1770 og ombygget i 1850 årene da dette bislaget i sveitserstil antagelig ble oppført - Foto: Gamletrehus.no

Empire_sveitser_Lærdalsøyri
Bildet over: Sanden pensjonat i vakre Lærdalsøyri ble oppført i 1840 årene i empirestil. Det ble etablert som pensjonat i 1897. Som mange empirebygninger fikk disse senere innslag av sveitserutsmykking. På bygningene ser vi utskjæringer på vindski, vindu- og døromramminger. Vinduene er både i empirestil og krysspostvinduer (sveitservindu). Det er viktig å ikke rendyrke en av disse stilene men bevare begge stiler som forteller mye om husets bygninghistorie - Foto: Marit Odden

 Hønefoss hjelpefengsel innslag sveitserutsmykking

Bildene over: Østfasaden på Hønefoss hjelpefengsel, oppført i årene 1862-63. Fengslet var i bruk helt til 1995. Bygningen på bildet er en av flere bygninger i det fredede anlegget beliggende i Hønefoss Sentrum, oppført i senempirestil. Inngangspartiet er oppført i markant sveitserstil - arkitekten var Henrik Thrap-Meyer og han var antagelig den første som sendte ferdige trehus ut av Norge. Foto: Gamletrehus.no)


Bildet over: Den vakre hovedbygningen på Melgården som er en storgård i Åmot i Østerdalen. Bygningen har en eiendommelig blanding av empire og klare innslag fra sveitserstilen . Bygningen ble tegnet av Nestor Georgius Thomassen (1844 - 1904) og oppført i perioden 1875–1877. Foto: Gamletrehus.no



Bildet over: Redervillaen Breidablikk ble bygget i 1881 - 1882, arkitekt var den svært produktive arkitekten Henrik Nissen. Villaen er i sveitserstil med nyromansk og nygotiske innslag rundt verandaer og vindusomramming (Foto; Helge Høifødt/Wikipedia)


Bildet over: Spesiell arkitektur på denne vakre villaen i Hamar, oppført i 1902. Mange elementer i sveitserstil, men særlig valmtaket og den flotte balkongen avviker fra datidens typiske sveitserstilbygninger og skaper et unikt og vakkert bygningsuttrykk. Arkitekten kan ha vært inspirert av vindehus som var typisk på mange sjøhus når han tegnet balkongen. Tegnet av arkitekt, ingeniør og kunstmaler Axel Daniel Halvorsen (1847 - 1917). Det sies at allerede på den tiden bygningen ble tegnet var arkitekten mektig lei av å tegne sveitserhus. - Foto: Gamletrehus.no

TÅRN
Tårn på sveitserbygninger var virkelig et blikkfang. Tårnløsningen var ikke utbredt men forekom på mer påkostede sveitservillaer. Bygningen var gjerne beliggende i mer fasjonable strøk i byer eller tettsteder.


Bildet over: "Skriverhaugen" oppført i 1897 - Hamar. Det karakteristiske tårnet, ofte benevnt som "pjoltertårn" ga bygningen et flott uttrykk. Tårnet er typisk asymmetrisk plassert og platået har smijernsgjerde - takpåbygget med valmopplett gir bygningskroppen et spennende uttrykk - Foto: Gamletrehus.no

Villa Fridheim tårn sveitserhus
Bildet over: Fasadeparti fra mektige og vakre "Villa Fridheim" - Krødsherad i Buskerud - oppført 1890-92. "Villa Fridheim" var opprinnelig et landsted for trelasthandler Svend Haug og hans kone Thea fra Drammen. Bygningen - en av Norges største trebygninger - har kraftige synlige konstruksjonselementer og et ca 30 meter høyt "pjoltertårn". Denne praktbygningen har ikke en spesifikk stil men et sterkt innslag av nasjonalromantisk sveitserstil, historisme og dragestil. Sjeldent store vindusflater og asymetrisk plasserte svevegavler med en stor solrose som sees på gavlen til venstre. Villa Fridheim var sterkt rivningstruet på begynnelsen av 1980- tallet men ble heldigvis reddet og ble fredet i 2006. Arkitekten var Herman Backer - Foto: Gamletrehus.no.


Bildet over: Sveitserhus oppført 1913 i Hamar men tårn og spirpreget innglasset verandatilbygg. Bygningen har i utgangspunktet en symmetrisk bygningskropp og tilbygget endrer husets uttrykk markant og gir bygningen et flott særpreg. Legg merke til at den rike ornamenteringen, som tildligere kjennetegnet sveitserhus, er i stor grad fraværende. Fra ca 1905 ble det stadig mindre utsmykking (snekkerglede) på sveitserhus. - Foto: Gamletrehus.no

GAMLE FOTO OG ARKITEKTTEGNINGER
Gamle foto er svært viktig og kan gi svar på eksakte historiske uttrykk og ved tilbakeføring av f.eks utsmykking kan eldre foto bidra til presise målsettinger i rekonstruksjoner av bygningsdeler.

TIPS! Digitalt museum har en meget stor fotobase hvor du kan søke opp gamle bilder av bygninger og gjenstander over hele landet. Ta også en prat med tidligere huseiere eller slektninger av disse. Naboer har ofte kjennskap til husets historie.

Gamle arkitekttegninger kan gi mange svar på bygningens opprinnelige uttrykk eller senere bygninghistoriske endringer.

TIPS! oppsøk byggesaksavdelingen i din kommune, de innehar gjerne byggemapper tilbake til bygningens byggeår. De kan også ha et eldre byggesaksarkiv, så spør etter dette.

EKSEMPEL VILLA BERGFALL
Villa Bergfall er en stor sveitser/dragestilsvilla oppført 1897/1898 i Hamar sentrum.

Vi fikk god hjelp i Hamar kommune når vi etterspurte tegninger av Villa Bergfall. Det viste seg at disse var arkivert i et eldre arkiv i kommunen.

Tegninger_gamle_sveitserhus
Bildet over: En av flere arkitekttegninger av Villa Bergfall som dukket opp i kommunens byggesaksarkiv. Arkitekttegning over viser sørsiden av Villa Bergfall utført arkitekten Hagbart Schytte-Berg (mest kjent som jugendstilarkitekt i Ålesund etter bybrannen 1904). Villa Bergfall ble opprinnelig tegnet I 1897  - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Et unikt restaurert foto som viser sørvest fasaden av Villa Bergfall i Hamar fra 1898. Bygningen kan sies å ha en blanding av sveitserstill og dragestil mens mønespiret har en jugendtilnærming - Fotograf ukjent, restaurert av Hedmarksmuseet fotoavdeling.

Restaurering sveitserhus Villa Bergfall2
Bildet over: Originaltegninger av fasadene og gamle foto muligjorde å restaurere/tilbakføre villaens eksteriør til tilnærmet autentisk uttrykk. Foto: Villa Bergfall

Restaureringsarbeidet har pågått i flere år og er snart ferdig. Du kan lese mer om arbeidet på bloggen til Villa Bergfall

EKSEMPEL NEGARDEN FLISA
Huseier har gjort en imponerende jobb med å bevare huset som fremstår med høy grad av opprinnelighet, også innvendig er mye bevart.


Bildet over: Flott orginaltegning til sveitserbolig Flisa i Hedmark fra 1897. Arkitekttegningene var gjerne svært detaljerte og er en særdeles viktig dokumentasjon hvis en sveitserbolig skal restaureres - Foto: Gamletrehus.no

Flott autentisk sveitservillaBildet over: Negarden på Flisa i Innlandet. Bygningen er svært autentisk og nåværende og tidligere eiere har gjort en flott jobb med å bevare denne sveitservillaen med dragestilsinnslag. Oppført i 1897-1898 og tegnet av byggmester Martin Braathen (f. 1854 - 1942) - Foto: Eva Molberg

Med utgangspunkt i gamle tegninger og fotos kan husets utrykk tilbakeføres til en spesifikk historisk periode. Det bør ikke byttes ut mer enn høyst nødvendig og opprinnelig materialbruk bør vektlegges.

SEKUNDÆRBYGNINGER

Bygninger utover hovedbygninger fikk ofte like stiluttrykk eller simulære innslag av sveitserstil.


Simenstad_klokketårn_sveitserstil
Bildet over: Klokketårn i sveitserstil oppført i 1907, Simenstad på Rudshøgda i Ringsaker kommune. Klokketårnet er i sveitserstil med kryssformet saltak og et kjegleformet midtparti. Stabburet er fra slutten av 1700- talet og ble flyttet i 1907 og fikk da klokketårnet i sveitserstil - Foto: Gamletrehus.no

Låver i sveitserstil
Bildet over: Denne flott låven i Sand i Nord-Odal har en markant og flott sveitserutsmykking i form av et stort hjul/ror. I tillegg et flott innslag av synlig teglmur med buer, ett typisk uttrykk på mange låver i sveitserperioden, spesielt rundt sekelskiftet 1900 - Foto: Gamletrehus.no

Låve med utsmykking sveitserstil
Bildet over: Låve i sveitserstil med lange takutheng og mønepynt. Furnes tidlig 1900. Foto - Gamletrehus.no

Klokketårn_sveitsertil Horne gård Illseng
Bildet over: Praktfullt klokketårn på Horne gård fra 1911 i sveitserstil - Illseng i Stange kommune, Tårnet rager nesten 30 meter over bakken - Foto: Gamletrehus.no

Klokketårn historisme og sveitseruttrykk
Bildet over: Dette flotte klokketårnet er en av to tårn på den mektige låven på Hoel gård - Nes i Ringsaker - sveitserstil/historisme - Foto: Gamletrehus.no

Bidet, utedo i sveitserstil
Bildet over: Privé (utdeo) var vanlig på stasjonsbygninger før vannklosettenes tid. Denne i sveitserstil står på Krøderen stasjon i Buskerud. Opprinnelig har denne stått på Krekling stasjon åpnet i 1874 i Øvre Eiker. - Foto: Gamletrehus.no

privé, utedo Flisa stasjon
Bildet over: Privé i sveitserstil med tilnærming til dragstil tegnet av arkitekt Paul Armin Due, og ble åpnet 1.november 1893 - Foto: Gamletrehus.no

Utedo rikt utskjært i sveitserstil
Bildet over: Sveitserperioden spesielt rundt sekelskiftet 1900 var preget av snekkerglede. Sekundærbygninger kunne også få flotte sveitserinnslag som vindskiene og døromramming på denne utedoen. Opprinnelig fra Furnes, oppført 1900, nå Domkirkeodden i Hamar - Foto: Gamletrehus.no


Utedo sveitserdetaljer
Bildet over: Kreativ snekkerglede på denne utedodøren fra sekelskiftet 1900, Gunhildsberget i Vallset, Stange kommune - Foto: Gamletrehus.no




Bildene over: Flott lysthus på Simenstad gård i Ringsaker i moderat sveitserstil med rekker av dreide trebalustrader. Oppført i 1872. Foto: Gamletrehus.no


UTSMYKKING AV SVEITSERHUS
Sveitserhus er den mest kjente og karakteristiske husstil i Norge. Dette har ikke minst sammenheng med de særegne og flotte utsmykkingene og snekkerdetaljer (til datidens arkitekters store fortvilelse). Utsmykkingen kunne fås som ferdige elementer men det finnes en rekke eksempler på at det ble utført av huseier selv, en omfattende jobb..

Snekkerglede sveitserhus


Snekkerglede verandatilbygg sveitserstil
Bildene over: Flott sveitservilla som oser av snekkerglede i verandatilbygget. Høy utvendig autensitet - Gran på Hadeland, oppført 1908, arkitekt ukjent.


Noen typiske utsmykkingsområder sveitserhuset:

  • ornamenter mønepynt
  • mønekryss
  • vindskier
  • delingsbord mellom etasjer, i etasjeskillet gjerne utskjærte bjelkehoder
  • vindusomramminger
  • verandapartier og inngangspartier
  • Stolper, meglere, rekkverk (verandasprosser eller verandabord i rekkverk)

Utsmykkingen har gjerne simulært uttrykk som f.eks går igjen i gavl, verandapartier og bislag. Mønekam (utsmykking langs mønet) og takrytter (tårnoppbygg over et møneparti) var mest vanlig på dragestilsbygninger med forekom også på sveitserhus.

GAVLPYNT
Ornament pynt sveitserbygninger

Gavlpynt_utsmykking_sveitserstil

Bildet over: Fra nordsiden av Villa Bergfall i Hamar. På fasaden er gavlpynt/ornamenter, dekorklosser på isbord og mønespir tilbake etter over 50 års fravær på fasaden. Opprinnelig tegnet med en drage i mønespiss men fikk en jugendtilnærming (mønespir og dekorklosser) huset sto ferdig i 1898 - Foto: www.villabergfall.com

Mer om arbeidet med historisk tilbakeføring av Villa Bergfall på vår Instagramkonto @villabergfall og på vår blogg


Bildet over: Inntrukket gavlpynt montert direkte på fasadekleding - Villa "Rolighed" Kongsvinger oppført 1857 - Foto: Gamletrehus.no


Mønekryss og spir utsmykking sveitserhus

Bildene over: Gjennomgående spyd - mønekryss 90 grader - Illustrasjon og foto: EKS Design. Bildet til høyre: Et morsomt mønespir - Malungen i Hedmark ca 1900 - Foto: Gamletrehus.no

Ekesmpler mønepynt sveitserstil
Bildene over: Ulike eksempler mønepynt på sveitserhus. Bildet til venstre: organiske ornamenter, Tangen i Stange kommune 1917
Bildet til høyre: 45 graders mønekryss -  Foto: EKS design og Gamletrehus.no



Bildet over: Temmelig spesiell utsmykking, trekors på isbordene som bidrar til å heve husets uttrykk. Solid bjelkekonstruksjon med flotte dreide ender, kraftig vindskiuttrykk - fra Kongsvinger - Foto: Gamletrehus.no


Spyd_møne_sveitserstil_Flisa
Bildet over: Vakker gavlutsmykking og mønespir, kraftig synlig svevekonstruksjon, tidstypiske farger, Flisa 1897  - Foto: Gamletrehus.no

VINDUER I SVEITSERHUS
Med sveitserstilen kom de karakteristiske krysspostvinduene som erstattet tidligere empirevinduer. Krysspostvinduene gå større vindusflater og øverste smårammene kunne åpnes separat for utlufting. Empirevinduene hadde som oftest ikke denne utluftingsmuligheten. Det ble også utover i sveitserperioden vanlig med innervinduer, noe som ga en betydelig forbedring av inneklima. I tillegg kom jo også den økonomiske gevinsten med reduserte fyringskostnader.

Stabelhengsler vinduer sveitsertiden
Bildet over: I sveitserperioden fra ca 1870 kom krysspostvinduet. Større lysåpninger og mulighet for lufting i øverste vindusfelt. Vinduet på bildet har stabelhengsler på venstre vindusfag og fastmonterte høyre vinduer. Fra føderådsbygning, Simenstad gård ca 1875 - Foto: Gamletrehus.no



NOEN BENEVNELSER VINDUSINNRAMMING:

Eksempler_lister_utsmykking_sveitservinduer_23

Benevnelser utsmykking vinduer sveitser
Illustrasjoner over: Noen benevnelser på detaljer på vindusinnramming - Illustrasjoner: EKS Design

Krysspostvinduer_stabelhengsel_cirka_1880
Bildet over: I begynnelsen av perioden var stabelhengsler vanlig på vinduene - fra Lærdalsøyri ca 1880 - Foto: Marit Odden



Bildet over: Tidlig i sveitserperioden var empirevinduet, med typisk tynne sprosser og 3 glass i hver ramme ,vanlig som vist på bildet over. Frem mot sekelskiftet 1900 tok krysspostvinduet over - fra Vallset i Stange Kommune, bygningen er nå revet - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Typiske hjørnejern i sveitserstil med profil ble populært på slutten av 1800-tallet til ca 1910 - deretter ble samme type benyttet men uten profil. Hengsler som vist på bildet kom også på markedet og tok over for stabelhengsler. Disse hadde gjerne samme utforming som dørhengsler (se dette senere i artikkelen) - Foto: Gamletrehus.no



Kjellervindu i sveitserstil
Bildet over: Kjellervindu med varevindu og synlig teglsten over vinduet, som vi ofte kan se på bygninger fra slutten av 1800 tallet. Hjørnejernene er i tidstypisk sveitserstil. Fra føderådsbygning på Siemenstad gård. Vinduet ble satt inn når bygningen ble hevet for å få større kjellerom på slutten av 1800- tallet. Foto: Gamletrehus.no


Sveitservindu_davidstjerne




Bildet over: Krysspostvinduer med nyrokokko vinduer i nederste rammer. Vi finner en rekke eksempler på sveitserhus oppført rundt sekelskiftet hvor tidligere vinudusstil fra annen halvdel av 1700 tallet, ble på nytt benyttet. Ofte var dette enkeltvise vinduer og ikke innsatt på alle fasader på bygningen. Fra forsamlingshuset Framnes, oppført 1898, Østby i Trysil Kommune - Foto: Gamletrehus.no

Omramming og utsmykking sveitservindu
Bildet til venstre: Krysspostvindu - 3 fag i bredden - gotisk tilnærming i pyntebord over vindu var mye brukt ornamentikk - Halden 1899 (Foto: Gamletrehus.no) / Bildet til høyre: Sveitsertiden var preget av snekkerglede. Her ser vi en kraftig omramming rundt et lite vindu - "Villa Fridheim" - Krødsherad i Buskerud 1892 - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: En kreativ og flott løsning i sveitserstil for blomsterkasse under vinduet i 2. etasje - Gamlebyen Fredrikstad sent 1800 tallet - Foto: Gamletrehus.no


Bildet til venstre: Vinduer med farget glass ble vanlig i perioden rundt 1900 og gikk ut av mote ca 1910. Kryssbelistningen rundt vinduet var svært typisk i perioden rundt tiden huset ble bygget, i 1905. - Råholt i Akershus. / Bildet til høyre over: På større hus og offentlige bygninger ga høye vinduer godt med lys og en bedring av innemiljøet . Større vindusflater ble ofte delt med tynne sprosser - store vindusglass var svært dyrt på den tiden - Gamlebyen i Fredrikstad - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Fra forsamlingshuset "Granly" oppført på 1920- tallet, Nesvoldberget i Trysil Kommune. På 1920 tallet hentet man gjerne igjen uttrykk fra tidligere stil perioder. På disse vinduene er det nyrokkouttrykk på øverste rammer og empireuttrykk med tynn sprosse på nederste rammer. Legg også merke til at nederste rammer ikke er hengslet mens øverste rammer kan åpnes for lufting. På 1920- tallet var, med få unntak, alle sveitserutsmykking ute av mote - Foto: Gamletrehus.no


ARTIKKELEN ER UNDER UTVIKLING.. (den kan derfor i en periode fremstå noe uryddig..)




RELATERTE ARTIKLER:

- SVEITSERHUS DEL 2

- SVEITSERHUS DEL 3