ARTIKKELEN ER UNDER UTVIKLING.. (den kan derfor i en periode fremstå som noe uryddig..)

Gamle vinduer historie

Gamle vinduer er "husets øyne", har som oftest en svært høy kvalitet og er viktig å bevare for ettertiden. Hver stileepoke har sine særegenheter og i denne artikkelen belyses tendenser i ulike stilperioder. Denne artikkelen tar for seg perioden ca 1650 - 1930.

STILPERIODER 1650 - 1975 SOM ER OMTALT I ARTIKKELEN:

  • Renessanse: før 1700

  • Barokk: 1650 - 1760

  • Rokokko: 1760 – 1790

  • Louis seize: 1780 - 1810

  • Klassisisme: 1780 – 1860

  • Empire: 1800 – 1835

  • Senempire: 1835 – 1870

  • Sveitserstil: 1840 – 1920

  • Historisme: 1860 – 1910

  • Jugend: 1890 – 1920

  • Det nye Norge: 1905 - 1930

  • Funksjonalismen ("Funkis"): 1935 - 1950

  • Etterkrigsmodernisme: 1945 - 1975


Hvilke type vinduer bør beholdes?
Hver stilepoke har sine kjennetegn og/eller variasjoner i listverk, hengsler og hjørnejern. En blanding av stilarter med gamle og moderne vinduer vil forringe det historiske bygningsuttrykket i fasade, spesielt gjelder dette vinduer etter 1960 når husmorvinduet gjorde sitt inntog i norske hjem.

Vindustyper kan overordnet deles i 3 historiske epoker:

1. Ca 1650 - 1870: Enkle vinduer uten innervinduer (varevinduer eller koblede vinduer)

2. Ca 1870 - 1960: Enkle yttervinduer med innvendig varevinduer (separate innevinduer) eller koblede vinduer (vindusramme påmontert yttervinduet)

3. Ca 1960 til i dag: Vinduer med 2 eller flere glass i rammen

Når det gjelder vinduer før 1960 bør det vurderes å beholde vinduer fra ulike epoker, disse representerer en viktig del av husets bygningshistorie. De nyeste type vinduer ble ofte innsatt når et tilbygg/påbygg ble oppført. Samme forhold gjelder mellom øvrige beslektede stilepoker og det vil derfor i disse tilfeller være historisk riktig å fortsatt beholde ulikhetene i vindusstilene.

På 1800 tallet var det til eksempel vanlig med en blanding av empire og rokokkovinduer ofte etasjevis eller ulikheter på fasadesidene.


Gamle vinduer rokokko og empire
Bildet over: Eksempel på rokokkovinduer fra sent 1700 tallet (på gavlveggen) og empirevinduer fra ca 1850 (på langveggen). Variasjonene i disse beslektede stiler er viktig å ta vare på - vinduene forteller en viktig del av husets historie - Foto: Gamletrehus.no


 1600 TALLET/RENESSANSE, BAROKK ( CA 1650 - 1760 ), ROKOKKO (CA 1760 - 1790)

"BAROKK-VINDUER" - CA 1650 - 1760

Barokkvinduer blysprosser

Typiske kjennetegn:

  • Små ruter, svært ujevnt grønnlig glass ofte med markante luftblærer.
  • Ramme i tre, av og til forsterket med jern.
  • Glassene festet i blysprosser.
  • Lik størrelse på glassene.
  • 2 rams vinduer ble hengslet på midtposten.
  • Mot slutten av perioden kom tresprosser på mer påkostede bygninger.

Før blyglassvinduene kom var det naturlig nok svært mørkt i rommene. Til tross for at denne vindustype hadde små glass og dårlig sikt er det lett å forestille seg hvilken endring vinduet gjorde med innemiljøet. Glassmesteren laget blysprossene, skjærte til glasset som ble felt ned i sprossene og deretter loddet igjen med en oppvarmet loddebolt.

Blyglassvinduer kunne forekomme på bygdene helt frem til 1800- tallet. Disse vinduene er sjeldne i dag og sees som regel på enkelte museum/bygdetun i landet.

Barokk stil gamle vinduer
Bildene over: Blyglassvinduer hadde svært ujevnt og grønnlig skjær i glassene - fra Glomdalsmuseet i Elverum. Siste bilde fra Fredrikshald festningi Halden viser vindu med tresprosser og midthengsling med rikt utformede stabelhengsler og hjørnejern. Dette indikerer at vinduet er fra sent barokk/tidlig rokkoko perioden - Foto: Gamletrehus.no

 
  Bildet over: Hjørnejern med håndsmidde spiker på blyglassvindu tidlig 1700 tallet - Foto: Gamletrehus.no

Gamle rokokko og empirevinduer
Bilden over: Gjenbruk! I denne låven i Ringsaker er det på denne låven i sveiserstil tydelig gjenbrukt vinduer fra ulike perioder. Det eldste vinduet som sees på bildet over, har tresprosser og kan være fra medio 1700- tallet. Det har flere svært gamle grønnlige glass som kan være gjenbruk fra tidlig 1700- tallet og klarere glass som ble vanlig utover 1700- tallet. Vinduet er fastmontert og har enkle smidde hjørnejern som var typisk for barokken. Den værslitte rammen har en grunn kittfals da vinduet antagelig har vært eksponert for vær og vind i over 270 år!  Vinduet er som nevnt gjenbrukt i låvebygningen, antagelig innsatt rundt år 1900 da kryssomrammingen på bildet var på moten. Vinduet skal restaureres og det jaktes på gammelt munnblåst glass. Dette kan være utfordrende, spesielt når det er såvidt gamle glass som på vinduet over. - Foto bildet øverst: Gamletrehus.no / Bildet nederst: Gunhild Bjørndal


"ROKOKKO-VINDUER" - ca 1740 - 1810


ROKOKKOPERIODEN: ca 1760 - 1790
(På kontinentet: ca 1730 - 1760) / LOUIS SEIZE: ca 1780 til 1810 (overgang rokokko til empiretiden)



Typiske kjennetegn

  • smårutete vinduer.
  • 4-10 vinduer i hver ramme - mest vanlig med 8 glass i hver ramme.
  • betydelig ujevnt glass av og til med markante luftblærer/bobler, men klarere glass enn i barokkperioden.
  •  lik størrelse på glassene.
  • tykkelsen på rammene var ofte tynne som et resultat av at trevirket har blitt slitt ned av vær og vind gjennom lang tid

På bygdene ble rokkovinduer ofte benyttet frem mot annen halvdel 1800, smårutete vinduer ble også igjen populære i vanlige hus på begynnelsen av 1900 tallet med forbilde fra rokokkoperioden.

Rokokkovinduer gammelt glass
Bildet over: Tydelige luftblærer i dette munnblåste glasset, dette er i dag sjeldent glass som er viktig å ta vare på - Foto: Gamletrehus.no

I senbarokkperioden ca 1700 - 1750 var 2 rams vinduer med 3 glass i bredden og 3 -5 glass i høyden vanlig. Utover i rokokkoperioden ble det vanlig med 2 glass i bredden, 4 -8 glass i høyden og hengsling i karmen (sidehengasling).. I rokokkoperioden kom også tresprossene. Glassmesteren laget vinduskitt av linolje og kritt og monterte glassene i tresprossene.

Rokokkovinduet gikk gradvis over til empirevinduet på begynnelsen av 1800- tallet. På bygdene kunne allikevel rokokkovinduer være vanlige på begynnelsen av 1800- tallet. Det er ikke uvanlig å se en blanding av rokokko og empirevinduer på hus fra 1800- tallet. Vindusstilen ble igjen vanlige på begynnelsen av 1900 tallet, omtalt som nyrokokko-vinduer. Dette var ofte kopier av 1700- talls vinduer og forskjellen kan ofte sees på hjørnejernene som på 1700- tallet som oftest var hjørnejern og hengsler (stabelhengsel) i et beslag.

Medio 1800 tallet og fremover ble hengsler og hjørnejern montert separate, i prinsippet samme løsning varte frem til ca 1960 . Sammenføyningen i vindusrammen og tykkelsen på vindusrammen røper også alderen.


Krysspost rokokkovindu
Bildet over: Krysspostvindu med 4 rammer med hhv. 4 og 6 glass  i hver ramme, vinduene har rokokkoutformede stabelhengsler, fra Bærums verk - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildet over: 2 rams med 6 glass i hver ramme - fra Glomdalsmuseet 1796 /  2 rams med 8 glass i hver rammer - den mest vanlige vindustypen i deler av perioden, fra Hytjanstorpet/Grue i Finnskog tidlig 1800- tallet. - Foto: Gamletrehus.no

Buet gammel vinduGamle vinduer empire
Bildet over til venstre: Denne type utforming i vindusrammen og omrammingen rundt vinduer er sjeldent, fra Vibe Gård, Steinkjer 1796 - Foto: A.J.Kjensli Bildet over til høyre: Fra Oddentunet, Os i Østerdalen, rokokkovinduer fra ca. 1810, klare stiltrekk fra empiren på omramming med markant tempelutforming og marmorering i trekantfeltet samt tannsnittbord som forekom på begynnelsen av 1800-tallet. Lemmene har flotte trelukkere og ett av vinduene er fastmontert og ett kan åpnes med midthengslet smidd stabelhengsel.  De blå fargene ble laget av et dyrt pigment og fargen skal være påvirket fra 1700- tallets mote - Foto: Marit Odden

Smidde hjørnebåndshengsler 1700 tallet  Hjørehengsler 1700 tallet smidd
Illustrasjoner over: rikt smidde hjørnebånd og hjørnebåndshengsler laget på lokale smier ble ofte benyttet på store deler av 1700 tallet.

Rokokko gammelt vindu stabelhengsel
Bildet over: Dette rokokkovinduet fra ca. 1780, Vang i Innlandet, har et flertall av flott originalt glass. Vinduet er overmalt med et tykt lag moderne akrylmaling (plastmaling) slik at det originale stabelhengselet knapt nok er synlig. NB! Moderne akrylmaling og akrylkitt kan være svært skadelig for vinduet da treverket ikke får puste. Det må fjernes.. - Foto: Gamletrehus.no

 
Illustrasjon over: Typiske hasper og stormkroker annen halvdel 1700 tallet - formet som fugler /  "Fuglehaspe" - Romedal sent 1700 - Foto: Gamletrehus.no

Stormkrok_haspe_rokokkovinduer
Bildet over: Fuglehaspe tidlig 1800- tallet, Vang i Innlandet - Foto: Gamletrehus.no

Gamle rokokkovinduer
Bildet over til venstre: Smidde stabelhengsler og smidde hjørnebåndshengsler, Åsetbygningen fra 1895, nå Glomdalsmuseet - Foto: Gamletrehus.no / Bildet over til høyre: separat smidde hjørnejern og mindre stabelhengsler forekom også i rokokkoperioden, Elverum 1796 - Foto: Gamletrehus.no


"EMPIRE-VINDUER" - (ca 1800 - 1880)

EMPIRE ( ca 1800 - 1835 ) / SENEMPIRE( ca 1835 - ca 1870 )

Empire vinduer eksempler

Typiske kjennetegn

  • Betydelig større vindusglass enn rokokkovinduer.
  • Uklart glass men som regel uten luftbobler.
  • Lik størrelse på glassene.
  • Vanligst med 3 ruter i hver ramme ( forekom også med 2 el. 4 ruter pr ramme ).
  • Krysspostvinduer (øverste vinduer kunne åpnes adskilt) mest brukt i byene og på større bygninger.
  • Overlysvinduer ble utover i perioden mer vanlig over dører

Gamle empirevinduer
Bildet over: Det typiske empirevinduet - 2 rams med 3 ruter i hver, også typisk omramming. - Halden ca 1880 /  Bildet til høyre: Topphengslet vindu med bladhengsel, tempelomramming som var vanlig i empire-perioden, Jømna ca 1850 - Foto: Gamletrehus.no

Empirevindu 1800 talls
Bildet over: Empirevindu med to glass i hvert fag, typisk tempelomramming og munnblåst glass, ca 1880. en hengslet og en fastmontert vindusramme - Foto: Gamletrehus.no

Empire_buetvindu_overlys_gamle
Bildet over til venstre: 2 rams vindu med 2 ruter i hver, gammelt orginalt glass - kanthengsler - Halden ca 1870.  Bildet over til høyre: Halvbudet overlysvindu tilknyttet empirevinduet, Gamlebyen i Fredrikstad ca 1890 - Fotos: Gamletrehus.no

Gamle vinduer empire historisme
Bildet over: Krysspostvindu historisme/empire - ofte benyttet i byer og større hus - Gamlebyen i Fredrikstad ca 1880.  Bildet over til høyre: Typisk empirevindu og omramming samt små overlysvinduer, Løten ca 1870 - Fotos: Gamletrehus.no

Empire_lukkere_stormkrok_gamle vinduer_12
Bildene over: Vinduslukker - Åsetbygningen Elverum 1895 / Vinduslukker 1 halvdel 1800, fra Grue i Finnskog / Stormkork,  Grue i Finnskog ca 1800 - Fotos: Gamletrehus.no

  
Bildet over til venstre:  Stabelhengsel - markant/spiss ender, dråpe formet stabel, 1. halvdel 1800 tallet Grue i Finnskog - Foto: Gamletrehus.no / Bildet over til høyre: Sent i empireperioden, 2. halvdel 1800 tallet kom adskilt hengsel og hjørnejern. På bildet utenpåliggende avrundet hjørnejern som forekom i Norge men var mer vanlig i Sverige. Det var en løsning som ble benyttet i ulike utforminger i lang tid utover 1900 tallet, Gamlebyen i Fredrikstad - Foto: Gamletrehus.no

VINDUER I SVEITSERPERIODEN  (ca 1860 - 1920
Sveitserperioden var preget av en rekke endringer i Norge. Overgang til industriell produksjon og unionsoppløsningen med Sverige var viktige begivenheter som også påvirket utforming av bygninger og bygningsdeler. Sveitserstilen, som tildels var påvirket av land rundt alpene, holdt seg i perioden men kunne ha innslag fra andre stilmessige påvirkninger:


Illustrasjon over: Krysspostvinduer var svært vanlig i sveitserperioden. "T-vinduer" ble vanlig i bygårder mot slutten av 1800 tallet men ble også benyttet på større hus. Farget glass ble også utbredt i vanlige hus gjerne i forbindelse med kreative sprosseløsninger.

FØLGENDE VINDUSTYPER VAR TYPISK I SVEITSERPERIODEN:

  • Empire/Senempirevinduer (omtalt tidligere i artikkelen)
  • Sveitservindu (krysspostvinduer)
  • Historisme, hvor nygotiske vinduer og dragestil var mest vanlig
  • Verandapartier, vinduer med farget glass
  • Jugendvinduer
  • T-vinduer (mest vanlig i bygårder i murarkitektur)
  • Nyrokkokovinduer

SVEITSERVINDUER
 
Bildene over: Krysspostvinduet - den mest vanlige vindustypen i sveitsertiden.Med sveitsertiden kom innvendige varevinduer som ga forbedret isolering og mulighet for større vindusflater, bilder fra Halden - Foto: Gamletrehus.no


Bildet over: Krysspostvinduer med nyrokokko vinduer i nederste rammer. Vi finner en rekke eksempler på sveitserhus oppført rundt sekelskiftet hvor tidligere vinudusstil fra annen halvdel av 1700 tallet, ble på nytt benyttet. Ofte var dette enkeltvise vinduer og ikke innsatt på alle fasader på bygningen. Fra forsamlingshuset Framnes, oppført 1898, Østby i Trysil Kommune - Foto: Gamletrehus.no

 
Bildene over: sveitsertiden var preget av snekkerglede. Her en "ekstrem" omramming rundt et lite vindu -"Villa Fridheim" -Krødsherad i Buskerud ca 1892  /  Med sveitsertiden kom også større glasstilbygg som flotte glassverandaer, fra Halden - Foto: Gamletrehus.no

   
Bildet til venstre:
Vinduer med farget glass ble vanlig i perioden rundt 1900 og gikk ut av mote ca 1910. Kryssbelistningen rundt vinduet var svært typisk i perioden rundt tiden huset ble bygget, i 1905. - Råholt i Akershus. / Bildet  til høyre over:  På større hus og offentlige bygninger ga høye vinduer godt med lys og en bedring av innemiljøet .  Større vindusflater ble ofte delt med tynne sprosser - store vindusglass var svært dyrt på den tiden, Gamlebyen i Fredrikstad - Foto: Gamletrehus.no


SVEITSERPERIODEN HISTORISMEN (CA 1860 - 1910):
Historismen i seg selv er ingen absolutt stilretning men benevnes ofte som "stilforvirringen". Dette skyldes de klassemessige omveltninger og industrielle endringer i samfunnet som ikke la grunnlaget for en entydig stilretning. For vinduer ble tidligere stilarter kopiert, spesielt gotisk stil og norsk dragestil. Gotisk stiltilnærming var også en stilretning som ble stedvis benyttet i utsmykking og relatert til vinduer, med spissbuer i vindusfeltene f.eks i verandapartier.
Gotiske vinduer
Bildet over: Sagatun Folkehøyskole i Hamar oppført i perioden 1864 - 1866. Villaen er et tidlig eksempel på en markant sveitserbygning. Stilmessig er det sveitserstil med nygotiske vindu- og døromramminger med gavlpreg. - Foto: Gamletrehus.no


SVEITSERPERIODEN DRAGESTILEN (ca 1890 - 1905):
Dragestilen varte en kort periode hvor søken etter et norsk stiluttrykk var sentralt - forbildet var i hovedsak vikingtiden, ornamenter fra stavkirker og middelalderbygninger som f.eks stabbur og loft. Vinduer relatert til dragestilen var ofte krysspostvinduer med sveitseromramming, buede overlysvinduer eller omramming relatert til dragestilen.

Gamle vinduer dragestilen
Bildet over: Skreia stasjon var ferdig oppført i 1902 i dragestil. De flotte vinduene henter uttrykket fra detaljer på bygningen med bl.a flotte buer, utskjæringer og kryssbelistning. Markante og synlige bjelker ga et kraftig uttrykk på fasaden, typisk for dragestilen .Arkitekt var Paul Due (1835-1919) - Foto: Marit Odden.


SVEITSERPERIODEN JUGEND (ca 1890 - 1920):
Jugendstilen i Norge hadde en radikal tilnærming og opprinnelig sitt utspring fra Frankrike og Belgia hvor stilarten "Art nouveau" oppsto mot slutten av 1800 tallet. Navnet "jugend" oppsto i Tyskland i 1896 oppkalt etter tidsskriftet "die jugend". Stilen var kortvarig på bygninger i Norge. Ålesund har de mest markante bygninger fra perioden da byen ble gjenoppbygget i jugendstil etter bybrannen i 1904, det var utelukkende murbygninger som ble oppført i Ålesund etter brannen.

Av bygningsdeler er jugendvinduene karateristiske med småruter i øverste rammer, ofte buer i tverrpost på vinduet og kreativ belistning særegent. Jugendvinduer kunne også bli benyttet på bygninger med andre stilpåvirkninger i perioden. Jugend har en organisk utrykksform i dekor f.eks planter, stengler, blomster, dyr og innsekter hvor slyngende linjer er karakteristisk - dette er mest å finne i interiørsammenheng og benevnes da ofte som art noveau.


Illustrasjon over: Jugendvinduer kjennetegnes med småruter i øvre ramme gjerne med myke buer i tverrposten.


Jugend vindu sveitserperioden
Bildet over: Omrammingen rundt vinduene i nyrokokkostil er laget i flott jugendstil. Vinduet befinner seg på Jevnaker stasjon som ble åpnet 1909  Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due (1870 - 1926) - Foto: Gamletrehus.no

Jugendstil vinduer
Jugendvinduer gamle bygninger
Bildene over: Bildet øverst viser typiske jugendvinduer. I dette gatemiljø på Torsnes i Fredrikstad ble husene bygget i perioden ca 1900 - 1930. Her finnes hus med jugendpreg og tidstypiske jugendvinduer - Foto: Gamletrehus.no


"DET NYE NORGE" (1905 - 1930):
Til grunn for denne stilretningen lå et behov for en egen nasjonal arkitektur med utgangspunkt i de nye industraliserte tidene og unionsoppløsningen med Sverige. Impulser ble hentet fra europeisk middelalder, kontinental byggeskikk og inspirasjon fra tidligere stilretninger som barokk, rokokko, empire og klassisismen.

Sveitser innslag, spesielt utsmykking/"snekkerglede" på bygninger, ble utover i perioden sterkt redusert.


Illustrasjon over: behovet for en egen nasjonal identitet ga også utslag på vinduer hvor utformingen ble hentet fra tidligere stilarter.

Nybarokk nyklassisisme
Bildene over: fra Drøbak. Husene i denne gaten er oppført i perioden ca 1910 - 1930 og preget av "det nye Norge" arkitektur. Stiltilnærminger til barokk og klassisisme. Her sees både jugendvinduer og typiske empirevinduer - Foto: Gamletrehus.no


 

Farget glass veranda sveitserhus
Bildene over:  Orginalt frostglass og farget glass på veranda i 1.etasje, stolper har tidstypisk 45 graders avfasing - flotte ventilasjonsfelt øverst i konstruksjonen, Hamar tidlig 1900. Foto: - Gamletrehus.no

Gotisk sveitservindu
Bildet over: vindu fra 1910 med spisse sprosser i nygotisk stiltilnærming - Foto: Gamletrehus.no

Hjørnejern sveitserstil
Bildet over: Typiske hjørnejern i sveitserstil med profil ble populært på slutten av 1800-tallet til ca 1910 - deretter ble samme type benyttet men uten profil. Hengsler som vist på bildet kom også på markedet og tok over for stabelhengsler. Disse hadde gjerne samme utforming som dørhengsler - Foto: Gamletrehus.no


T vinduer   
Bildene over: eksempler på bygårder med T-vinduer fra sentrum i Oslo oppført i perioden for "historismen" 1860 - 1910. T-vinduer forekom oftest i bygårder men også i større villaer i perioden - Foto: Gamletrehus.no

Nyrokkokko vinduer
Bildet over: Fra forsamlingshuset "Granly" oppført på 1920- tallet, Nesvoldberget i Trysil Kommune. På 1920 tallet hentet man gjerne igjen uttrykk fra tidligere stil perioder. På disse vinduene er det nyrokkouttrykk på øverste rammer og empireuttrykk med tynn sprosse på nederste rammer. Legg også merke til at nederste rammer ikke er hengslet mens øverste rammer kan åpnes for lufting. På 1920- tallet var, med få unntak, alle sveitserutsmykking fraværende og ute av mote - Foto: Gamletrehus.no

ARTIKKELEN ER UNDER UTVIKLING.. (den kan derfor i en periode fremstå som noe uryddig..)